• Miriam Helms Ålien aner ikke hvor hun ville vært i dag hvis hun ikke hadde fått sjansen til å utvikle fiolintalentet sitt. De to siste årene har hun studert musikk på heltid ved Barratt Due musikkinstitutt.

    FOTO: TRYGVE INDRELID

Krever satsing på unge talenter

Et samlet musikkskole-Norge krever nå et kraftløft for unge talenter innen musikk. Talentene skal dyrkes fra tidlig alder for å nå høyt internasjonalt nivå.

Les også:

–Norge går glipp av en rekke toppmusikere. Vi sløser bort talentene våre med dagens manglende satsing, sier rektor Eirik Birkeland ved Norges musikkhøgskole.

Sammen med rektor og kunstnerisk leder Stephan Barratt-Due ved Barratt Due musikkinstitutt og direktør Oddvin Vatlestad i Norsk kulturskoleråd slår han alarm om hvor dårlig det rike oljelandet Norge er til å ta vare på sine beste unge musikere.

I dag får 400 norske barn og ungdommer tilpasset spesialundervisning i musikk gjennom tre ulike tilbud ved norske musikkskoler, Barratt Dues satsing på talentutviklingsprogrammet Unge talenter og lørdagsskoler ved kulturskolene. I vårt naboland Finland har til sammenligning 60000 barn et slikt tilbud.

Elitesatsing for 2000

Målet må være å heve tallet her i landet til 2000, mener de tre. Prisen for dette vil ligge på ca. 40 millioner kroner i året.

Forslaget om talentløftet innen norsk musikkliv ligger nå en tipunktsliste på Kunnskapsdepartementets bord.

–Skal et ungt talent utvikles til en toppmusiker på internasjonalt nivå, må det gis spesialundervisning og personlig instruksjon, samt rom for mye øving tidlig. For å bli en god fiolinspiller bør man få muligheten til å spille allerede fra 4-5-årsalderen, sier Stephan Barratt-Due. Instituttet gir tilbud om spisset undervisning fra 7-8-årsalderen.

Harde krav til øving

Det stilles strenge krav til øvingsdisiplin for å nå opp til toppnivå. Eirik Birkeland refererer til en tysk undersøkelse som viser at en fiolinist på høyt internasjonalt nivå, bør ha øvd 7500 timer med instrumentet sitt før han eller hun fyller 18 år. Hvis et barn begynner med fiolinspilling som syvåring, betyr det en gjennomsnittlig øvetid på 13 timer pr. uke.

–Dere er ikke redde for at en slik elitedyrking vil vekke anstøt i det sosialdemokratiske Norge, hvor det for eksempel er mot idrettens regler å toppe idrettslag før barna fyller 13–14 år?

–Barna må møtes på sitt eget nivå. Hvis en åtteåring ligger langt over sine jevnaldrende, må vedkommende få personlig instruksjon og tilrettelegging. Vi har ikke råd til å sløse med talentene våre. Å kalle dette elitisme blir helt feil, svarer Barratt-Due.

Han får full støtte av Oddvin Vatlestad, som fra sin posisjon som leder av kulturskolerådet, står for breddesatsingen i norsk musikkliv.

–I dag er alle norske kommuner lovpålagt å ha tilbud om kulturskole, men vi ser at innholdet mange steder er temmelig hult. Ikke alle steder er det heller mulig å opprettholde et bra tilbud om opplæring innen musikk, fordi tilgangen på kvalifiserte lærere i enkelte områder er for dårlig. Vårt mål er å skape en god bredde, samtidig som vi innser at de beste talentene må få en spisset undervisning, sier han.

I dag får ca. 220 av de 400 barna med spisset tilbud undervisningen sin ved norske kulturskoler. 80 er plukket opp av Barratt Due musikkinstitutts program Unge talenter. De siste 100 går på Unge musikere, som er et samarbeidsprogram mellom de høyere musikkutdanningene og musikk– og kulturskolene. Elevene som går på Barratt Due har en egenandel på 8000 kroner i året. På musikk- og kulturskolen koster en elevplass vanligvis fra 1600 til 2800 kroner, og de betaler det samme selv om de får et ekstra tilbud gjennom spesiell tilrettelegging.

25000 i kø

Norske kulturskoler har akkurat nå ca. 125000 barn og ungdom som elever. Ytterligere 25000 står på venteliste. Kostnaden for å fjerne denne ventelisten er beregnet til 400-500 millioner kroner. Forslaget fra de tre musikkskolemiljøene kommer altså på toppen av dette.

Rektor Birkeland ved Norges musikkhøgskole mener dette handler om å sikre fremtidig tilflyt av godt kvalifiserte norske kandidater til høyere utdanning innen musikk, og at norske musikere i fremtiden greier å konkurrere om ettertraktede stillinger i orkestre med utenlandske kolleger.

Ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet bekrefter at departementet har mottatt forslaget om en betydelig økning av talentutviklingen innen musikk. Johansson vil imidlertid ikke kommentere forslaget overfor Aftenposten, men henviser til at det vil bli vurdert i forhold til statsbudsjettet for neste år.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.