Yousef Assidiq er tilsynelatende en helt vanlig, ung, muslimsk mann. Men skinnet bedrar. –Jeg er en typisk blitzer, sier han selv.
Da han sto opp fredag 13. februar i fjor, het han Per Bartho Hansen, og var en noenlunde gjennomsnittlig ung, norsk IT-fyr. Det vil si, helt gjennomsnittlig var han ikke. Hanekammen på avslørte et sinn i opprør. At han foraktet det etablerte. Kanskje til og med at han søkte en høyere mening. Senere den dagen han tok av seg på bena, vandret inn i moskeen, leste trosbekjennelsen og tok navnet Yousef Assidiq. Ett år senere ble han rikskjendis da han deltok i en stor, muslimsk demonstrasjon i Oslo sentrum, sammen med blant andre Mohyeldeen Mohammad og Irfan Bhatti. Men i hjertet hans bor det fortsatt en punker.
– Jeg har det fortsatt i meg. Jeg ble født 11. september, og konverterte til islam på fredag den 13. Alle må jo skjønne at det blir trøbbel, humrer han i skjegget.
Sin egen intifada
I likhet med den amerikanske Taqwacore-bevegelsen vil Assidiq bruke punkrocken til å endre samfunnet. Han bruker det ladede begrepet intifada. Det betyr å riste av seg noe, men oversettes ofte til «opprør». Han understreker at han ikke ønsker seg en intifada som ligner på det de fleste kanskje forbinder med ordet, med steinkastende ungdommer og brennende biler. Det uttalte målet er å riste av seg ukulturen i det muslimske samfunnet.
–Taqwacore definerer seg som islam-punk, vi definerer oss som muslimske punkere. Vi vil representere muslimene som folkegruppe, ikke islam som religion. Vi fokuserer utelukkende på kulturen, eller ukulturen om du vil, som vi opplever ødelegger religionen. Vi går løs på tvangsekteskap, omskjæring og terrorisme, ting som ikke har noe med islam å gjøre, sier han og stryker fingrene gjennom skjegget.
Rock the casbah
Ifølge Assidiq er punken det perfekte verktøy. Punken gjør opprør mot det etablerte. Den henvender seg til de unge. I disse dager møtes Assidiq og tre muslimske jenter til de første øvingene i et nytt punkrockband – Intifada.
– Vi skal spille punkrock. Vi har laget nettsiden intifada–norway.com. Vi planlegger demonstrasjoner. Punk er ekstremt i sitt uttrykk, og vi håper å bli en motvekt til de ekstreme muslimske ytringene som dominerer mediene i dag. En god ekstremisme, om du vil, forklarer Assidiq.
Alle skal med
Ifølge Assidiq er unnfallenhet norske muslimers største problem. De ekstreme stemmene er lite representative for det muslimske samfunnet, men dominerer media, og oppfattes gjerne som representanter for alle muslimer.
– Og ingen gjør motstand, sier Assidiq ettertenksomt. Han tar seg en god pause. Lar blikket vandre. Leter etter ordene. Og så våkner punkeren igjen.
– Vi kan ikke mure oss inne på Grønland og stikke hodet i sanden, sier han engasjert, løfter en arm og peker i retning av Norges mest kjente innvandrerghetto.
– Det skal mer til for å bli en god muslim enn å be fem ganger om dagen. Vi må delta i samfunnet. Respektere lover og regler. Derfor er ikke vår intifada forbeholdt muslimer. Vi vil ha med alle. Jøder, homofile, handicappede. Kom igjen! Det er på tide å fokusere på alt vi har til felles i stedet for hva som er forskjellig. Vi kan snakke i flere tiår om hvem som har skylden for krigen mellom Palestina og Israel eller hvilken religion som er den rette. Men vi bor i Norge. Vi skal på jobb i morgen. Det er mye vi kan samle oss om.
Yousef Assidiq (21) er konvertitten som ble kjent for å dele mikrofon med Mohyeldeen Mohammad. Nå vil han bruke punkrocken til å kjempe mot ekstremistene.
