Norsk musikkhistorie med Jokke

I 1986 kom en ny skikkelse inn i den norske rocken. Han het Joachim Nielsen, gikk under navnet Jokke, og var ikke som alle andre. Han sang om kjøleskap fulle av øl, og om fester, bakrus og angst i Oslo by.Han snakket om ting folk med letthet kunne forstå, men ikke bare det. Han gjorde det med en sjelden rocka energi, og på et høyt allsangnivå. Han gjorde det også med en så presis galgenhumor at han bare måtte bli en alternativ helt for folket.Og det beste av alt: Han gjorde det på norsk.Sammen med låtskriverne Michael Krohn, Lars Lillo-Stenberg og Kjartan Kristiansen var han en av "De Fire Store" i norskspråklig rock på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet - en bande vi ikke har sett maken til.Noen få år etter debuten tok da også Jokke steget opp fra undergrunnen - som Årets Spellemann for albumet "Frelst!" fra 1991 - men han mistet likevel aldri det som gjorde ham stor som artist. Tekstene som en slags talsmann for alle folkene nederst på stigen, de som ustanselig slet med fyll, gjeld, kjærlighet, nerver og andre "ekstreme" situasjoner i livet.I oktober, 14 år senere, døde 36 år gamle Joachim Nielsen på kjøkkenet hos en kamerat. Han gikk da på avvenning for sine etter hvert store rusproblemer, og var bare på besøk i Oslo for å snakke om et fremtidig plateprosjekt. Noen måneder tidligere hadde han også vært i studio og spilt inn fem demoer.Fire av disse er blant de totalt 45 låtene som utgjør denne doble samle-CD'en. Her er alt som Jokke gjorde samlet, først med bandet Jokke & Valentinerne, så som soloartist under eget navn, og så med bandet Jokke Med Tourettes. Her er også to nye Jokke-serier og et cover tegnet av broren Christopher Nielsen.Alt er selvfølgelig ikke like bra, rocken kunne av og til gå på rutinemessig og kopierende tomgang for Jokke også, men dette er likevel en viktig del nyere norsk musikkhistorie.Her er "Øl", "Hvis jeg var deg", "Sola skinner", "To fulle menn", "Gjeld", "Paranoid", "Gutta", "Hr. Smith", "Jeg er redd", "Verdiløse menn", "Bestevenner" og "(Da har du) Driti deg ut igjen". For å bare nevne noen. At den første demoen og én av hans beste låter "Nederlag" ikke er med, er likevel uforståelig.Uansett, i dette selskapet klarer også de fire nye, uutgitte låtene å hevde seg. "Gleder meg som en gris", "Late barter" og "Kom igjen" er solid kjent Jokke - likevel er det "Narkoman" som er verket blant disse.Tekstene til Jokke ble nesten mer og mer desperate etter som årene gikk, og når man vet hvordan det endte til slutt, er "Narkoman" fryktelig sterk. Samtidig er beskrivelsen av "befrielsen" som oppstår når "penger skiftet hender, finner en dass, plutselig er alt på plass" et strålende eksempel på Jokkes styrke som artist: Beskrivelsen av den usminkede virkeligheten. Egen og andres. Alltid."Selge skiver fra graven ligger ikke for meg", sang Joachim Jokke Nielsen i låten "Stopp!" på sitt siste album fra 1999.Når det nå likevel blir slik, skjer det med en samleplate Jokke selvfølgelig kunne vært utrolig stolt av. Vi skulle gjerne hatt ham her i live, likevel er det godt å kunne ta en øl og minnes.

CD1: 23 låter, spilletid: 77.23 CD2: 22 låter, spilletid: 75.58