No Spaghetti Editions grunnleggende idé er at ensemblet er i stadig forandring. Kjernen består av Tonny Kluften, bass, Ivar Grydeland, gitar/banjo og Ingar Zach, slagverk, og disse tre søker stadig nye samarbeidspartnere. Den oktetten som opptrer på Blå her i kveld, ga imidlertid også en gallerikonsert på Rodeløkka i sommer, og den samme besetningen gjenfinnes på det ferske albumet "Real Time Satellite Data". Det betyr ikke at musikken er den samme! Kveldens Spaghetti-utgave holder sterkt fokus på fellesskapet og ensemblespillet. Selv om tyngdepunktet i musikken forskyves og eksponeringen av den enkelte musiker forflytter seg, er man aldri i nærheten av å oppleve solistiske utspill. Gjennom store deler av konserten siver musikken langsomt forbi, i en slags sirkelbevegelse der rundetidene stadig skifter. Hvis impro-musikken kan kalles ambient, så tillates det periodevis i kveld. De tre blåserne Axel Dörner, trompet, Michel Doneda, saksofoner og Xavier Charles, klarinett styrer unna konvensjonell tilnærming og skaper stadig skiftende stemningsleier, fra det foruroligende til det lune. Bandet dyrker et åpent og oversiktlig uttrykk der detaljene trer frem med spennende attributter. Det er ikke nødvendigvis instrumentenes særegenheter som dyrkes, det er snarere deres fellestrekk Ingar Zach beveger seg mellom det lydmalende og det perkussive, Tonny Kluften er funky på helt egne premisser og Ivar Grydeland får banjoen til å høres ut som gresshopper på nachspiel. No Spaghetti Edition har etablert sine egne rom på den europeiske impro-scenen. Jeg har aldri hørt dem bedre enn i kveld. Den måten de skreller av lag etter lag i musikken på og møter seg selv i stadig nye omgivelser, gjør det lett å bli med inn. Den lavmælte intensiteten er kveldens bærende element, og stillheten er en viktig gjest. Den elektro-akustiske impro-musikken har igjen utforsket levende områder av seg selv.