Synthpatisk

For dagens unge er nok Anneli Drecker kjent som den mest reflekterte dommeren i "Idol"s historie, men for de fleste er hun en norsk artist med stemmeprakt, solid befestet etter et langt liv med Bel Canto.
Ja, såpass langt at hun i dag ikke tar fem øre for å si at "jeg er en 80-tallsartist", og nå gir ut et album med tydelige røtter i den rene synthpopen. Røttene er dog ikke grodd fast der, men utviklet opp mot dagens mer varierte lydbilde innen genren elektronika. På singlen "You Don't Have To Change" har Anneli fått produsenthjelp av gamle venner i Röyksopp, og det er fortsatt en suksesskombinasjon. Like umiddelbart fengende er ikke alt her, og det har nok vært meningen. For til tross for den lystige albumtittelen "Frolic", er det også langt mer alvorlige stemninger og lengsler å hente.Som skipper styrer Anneli Drecker albumet "Frolic" inn med stø hånd og stemme. Enkelte melodier og tekster glir litt for motstandsløst forbi, og musikalsk er det ingen utviklende revolusjon å spore. Men samlet sett er dette likevel en langt bedre, mer gjennomført og solid plate enn solodebuten "Tundra" for fem år siden. Én som er god å lytte til.