Onsdag fyller Maj Britt Andersen 50 år. Samtidig gir hun ut sitt tredje album med Prøysen-sanger, "Onger er rare".

Tidligere har hun gitt ut "Kjærtegn" (1992) og "Dørstokken heme" (2005). Hun har også alltid båret på en drøm om å synge med Alf Prøysen, men det lar seg selvsagt ikke gjøre. Ideen til stuntet med Gustav Nilsen fikk hun av Natalie Cole, da hun sang sin berømte duett med sin avdøde far, Nat King Cole.

Egen vri.

Andersen fant sin egen vri på dette duettproblemet. Han heter Gustav Nilsen.- Jeg møtte Gustav Nilsen på Gjøvik under et jubileumsarrangement for en lokal sparebank. Bak scenen hører jeg en fyr som høres ut akkurat som Prøysen. Jeg sto med ryggen til, så jeg så ikke hvem det var. Han var for øvrig en ung kar. I tillegg spilte han gitar litt som Prøysen, med enkle grep. Etter arrangementet pratet jeg litt med ham, men tenkte ikke mer på det før han igjen dukket opp i tankene i forbindelse med arbeidet med "I bakvendtland". Det er ei vise som er spilt ihjel, og jeg ville gjøre noe nytt. Gjøre noe interessant, kanskje litt rampete. Gustav laget et morsomt nytt vers, hvor han rappet litt, sier Maj Britt Andersen og fortsetter:- Da jeg hørte det, fikk jeg et kjempekikk. Han er en koselig fyr, Gustav. Det var morsomt å synge denne duetten, den minner meg litt om da Inger Jakobsen og Prøysen sang "I bakvendtland" en gang på 1950-tallet. Far var så glad i henne.

Oppvokst med Prøysen.

I tillegg til forannevnte sang, gjør de også sin egen versjon av "Så seile vi på Mjøsa" og "Musevisa". Maj Britt er på et vis vokst opp med Alf Prøysen, både faren og bestefaren var svært begeistret for denne jordnære artisten.- Prøysen har fulgt meg siden jeg var bitte liten. Han skapte ting til ettertanke, ikke bare tull. Grovbrød oppi sukkermuggen, liksom. Det var styrken til Prøysen, forklarer Andersen.- Hadde jeg ikke blitt kjent med Gustav Nilsen, ville dette ikke blitt noe av. Moren min holdt på å dette av stolen da hun hørte oss. Skulle gjerne truffet Prøysen og sunget med ham, men jeg er veldig glad for at jeg gjorde dette. Etterpå føltes det helt riktig.

Barnekultur.

Til tross for et mangfoldig artistisk virke, er Maj Britt Andersen først og fremst kjent som en av barnekulturens fremste fanebærere. En rolle hun for øvrig trives med, men arbeidsvilkårene er ikke alltid like lette. - Jeg har fulgt litt med på debatten om den klassiske musikkens kår. De klager, men barnekulturen er virkelig smalt. Det er som å møte en tykk mur når du skal lansere noe for barn med bakgrunn utenfor de store institusjonene som f.eks. NRK. Det er viktig å gjøre kvalitet for barn, sier hun engasjert, før hun lattermildt forteller:- Vi ble ropt opp feil i forbindelse med Spellemannsprisen den gang vi var ganske ferske. Det var ikke vi som hadde vunnet, men noen andre. Det var selvsagt litt pinlig, men denne fadesen resulterte i førsteside på VG.For øvrig har alle de åtte barneplatene til Maj Britt Andersen vært nominert til Spellemannprisen.

Les anmeldelsen