I anledning 25-årsjubileet arrangeres 50 klubbkonserter fordelt på 35 av landets klubbscener, de to siste ukene i januar. Klubbfestivalen er en måte å vise mangfoldet de norske rockeklubbene har å by på, men også like mye en markering av den viktigste politiske kampsaken Norsk Rockforbund står overfor i jubileumsåret:- Målet vårt er å få klubbstøttemidlene opp på samme nivå som festivalstøttemidlene. Vi ser at rockeklubbene rundt i landet lider, og hvis ikke dette blir tatt på alvor, vil den blomstringen vi for tiden opplever i norsk musikkliv, etter hvert dø ut, sier leder for Norsk Rockforbund, Monica Larsson.- Dette vil være det samme som å la Musikk-Norge råtne på rot, advarer hun videre.

Klubbdebut.

De norske rockefestivalene vil i år få tilsammen rundt 40 millioner i statsstøtte, mens Kulturdepartementet har bevilget kun én million kroner som et prøveprosjekt til de norske rockeklubbene. Nå forventer Larsson at prosjektet forlenges og at beløpet økes betraktelig.- Vi ønsker ikke å sette musikkfestivalene opp mot klubbene, tvert imot mener vi at dette samspillet er viktig. Men det er ingen band som debuterer på festivaler. Det er rockeklubbene som står for utklekkingen og oppfostringen av nye artister. Hvis man ønsker å oppleve det neste Madrugada, eller Turboneger, må man legge forholdene til rette, mener hun.

Stor dugnadsånd.

Norsk Rockforbund har brukt sine 25 leveår så langt på å kjempe for å bedre arbeidsforholdene for levende populærmusikk i Norge. Selv om organisasjonen har vært en viktig bidragsyter når det gjelder å gjøre rock til et stuerent kulturuttrykk, og ikke minst sette den på den politiske dagsorden, mener Larsson at det fortsatt er langt igjen.- Mye har bedret seg de siste 25 årene, men faktum er at norsk rock fortsatt bare får smuler fra de rikes bord. Til sammenligning er det ingen som rynker på nesen når ordføreren i Oslo krever over 100 millioner til å restaurere Holmenkollen. Det er en selvfølgelighet i folks retorikk og argumentasjon med én gang man kommer til hoppbakker og fotballbaner. Den mangler når det kommer til populærmusikken, sier Larsson.- Mye av årsaken til at norsk rock likevel har fått gjennomført så mye, er at det er en stor grad av dugnadsånd som driver aktørene i bransjen. Man blir ikke konsertarrangør fordi man elsker å bære utstyr eller selge pølser. Det er engasjementet og lidenskapen som er drivkraften, men vi kan ikke bare belage oss på bare dette i fremtiden, forklarer hun.

Forsvarer Giske.

Norsk Rockforbund har i mange år vært sterkt kritisk til Kulturdepartementets økonomiske prioriteringer, men nå gir organisasjonen kulturminister Trond Giske en god porsjon ros:- Vi har fått en kulturminister som har peiling på kultur, er interessert og ikke minst personlig engasjert. Det er jo helt fantastisk, mener Larsson.- Jeg synes Giske har fått ufortjent mye kritikk i media. Som for eksempel at han er blitt stemplet som en festløve fordi han stiller opp på populærkonserter og filmpremièrer. Jeg skulle likt å se den avisen som ville slått opp negativt at Valgerd Svarstad Haugland gikk tre ganger i operaen på én uke.Men hun er kjapp med å påpeke at Norsk Rockforbund aldri vil bli en organisasjon som bare logrer for kulturbyråkratiet.- At vi har en god dialog med kulturministeren akkurat nå, betyr ikke at vi kommer til å nøle et sekund med å si ifra i det øyeblikket vi er uenig om noe, forsikrer Larsson.