"Clair de lune" - måneskinn, skrevet av den franske komponisten Claude Debussy rundt 1890, er et av verdens mest kjente korte stykker. På den 3. og siste CD-utgivelsen av franskmannens komplette verk for klaversolo som nå foreligger, spiller Håkon Austbø det lille stykket - tredje satsen i den tidlige pianosuiten "Suite bergamasque". Musikk som for mange inngir en atmosfære av uvirkelighet. - Litt som en drøm som kanskje gjenspeiler en verden "på den andre siden", slik som symbolistene Baudelaire og Verlaine skrev og snakket om, antyder Austbø. - Men denne lille satsen er samtidig også både lidenskapelig, vakker og vellykket musikk. Så det er ikke rart den er blitt en slager.

Tiden inne.

Den 3. CD-en i Austbøs prosjekt presenterer alle de tidlige verkene for klaversolo. Den første tok for seg de store syklusene fra perioden 1900 til ca. 1910, og CD nr. 2 - en dobbelt-CD - inneholder alt komponisten skrev etter denne tiden.- Da jeg gikk i gang i 2003 var det nok fordi jeg følte at tiden var inne. Jeg har holdt på med Debussy siden jeg var gutt, og føler en sterk affinitet til stoffet. Klart at det er mange andre som har vært ute i dette terrenget før meg, men jeg ønsket vel som kunstner, først og fremst, å feste denne musikken til CD- rillene nå, før det blir for sent. Ikke det at jeg føler meg veldig gammel, jeg har mye energi på lager, men jeg er jo blitt 58, smiler han fort.

Også Grieg

. Konsertprogrammet og prosjektene fremover viser at denne norske "Frankrike-spesialisten" bak klaveret har mye han ennå vil rekke. Mens han holdt på med Debussy har han i sitt "andre hjemland" Nederland, der han har bodd og virket i 30 år, spilt inn både Janacek og Grieg. Nå skal han nettopp i dette Grieg-året ned dit igjen og avslutte innspillingene av samtlige av Griegs soloverk for piano. - Så det har slett ikke bare vært Debussy og fransk i disse årene, understreker han- Er din tolkning av denne kjente musikken særegen og annerledes?- Jeg har nok nærmet meg Debussy ut fra et veldig personlig forhold gjennom et langt musikerliv. Etter studieårene i Paris og etter samtaler med kolleger der nede har jeg nok skaffet meg en innsikt. Jeg kjenner hvilke rammer man må plassere denne musikken inn i både når det gjelder stil og tolkning. Det er en slags ortografi det er viktig å kjenne til. Noen mener han kan spilles helt fritt, mens andre sier det stikk motsatte, at alt står i notene. Jeg tror man må finne veien mellom slike ytterpunkter.- Er Debussy faktisk vanskelig? Et mysterium?- Det er noe spesielt med hans oppfatning av den musikalske tid som er viktig, tror jeg. Øyeblikket får en helt annen betydning. Dette inntrykket av at tiden står stille.

Symbolist.

- Men at Debussys musikk skulle være konturløs, er jo helt feil. Den er tvert imot superskarp. Grunnen til at slike myter oppstår er vel måten man har spilt Debussy på før, tror Austbø.Han understreker særlig det uventede, det brå, i denne musikken. Som ikke er impresjonistisk, slik mange forenklet har kalt den. - Impresjonisme var jo et kritisk, et negativt uttrykk. Debussys musikk ligger nærmere de symbolistiske dikterne, Verlaine, Baudelaire, Mallarmé. Og skal man snakke billedkunst, så vil jeg heller sammenligne Debussy med Cezanne, og ikke med Monet.- Hvordan kan man lytte til Debussy?- Jeg synes det er litt som om kulisser blir skjøvet til side på en scene, sier Austbø tenksomt. - Man er på en måte i en tredimensjonal verden der flere ting skjer, og som man oppdager samtidig. Debussy hensetter deg i et landskap, og plutselig er det noe annet som fanger oppmerksomheten; skiftene skjer brått. Debussy er full av overraskelser.