Presis på sekundet til intervjuavtalen ankommer Ravi på damesykkel, ransel med PC på ryggen, mobil ved øret, caps over krøllene og et digert glis midt i skjegget. Det synes på lang vei at denne karen har det bra.- Sola skinner og som programleder i "Landeplage" snakker jeg om andres musikk. Det er nytt og bra. Jeg er stolt over å bli spurt om å være programleder for en TV-serie om hva som gjør at enkelte hitlåter nekter å dø, men forblir hiter for nye generasjoner. Det blir åtte programmer. Vi tar for oss en låt som er blitt landeplage i hvert program. Førstkommende mandag er viet "Dum og deilig", forteller programleder-debutant Ravi.- Jeg går ut fra at du har capsen på, men snakker du normalt under sending?

Umuligheter.

- He, he. Ja, men jeg snakker kanskje fort. Har bare en halv times program. Det som fascinerer meg med konseptet er at vi sysler med umuligheter. Vi er så frekke at vi kårer de åtte mest populære låtene gjennom tidene. Og så gyver vi løs på umulighet nummer to, å forklare hvorfor disse låtene funker.I 1983 ga Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen ut albumet "Juba Juba" med landeplagen "Dum og deilig", som fortsatt selger 10 000 eksemplarer hvert år. Er det fordi teksten er så bra, at melodien fenger, har det å gjøre med tiden låten kom ut på. . .

Oppsøkende jakt.

Ravi tar opp en leken jakt for å finne ut hvorfor nettopp "Dum og deilig" fortsatt lever i beste velgående. For å finne svar oppsøker han Dolmen og Lorentzen, forfatter Gro Dahle, musikkviter Jon-Roar Bjørkvold, spellemann Stian Carstensen, komponist og pianist Wolfgang Plagge og artist Sondre Lerche.- Hva gjør "Dum og deilig" udødelig, etter din mening?- Her er det utført et vanvittig godt håndverk, en popsvenneprøve som står til beste karakter. I tillegg fremføres låten på en så lekende måte at det ikke kan gå galt. To smilende, joviale trøndere synger som om dette er det mest naturlige og morsomste de noen gang har gjort. Herlig. - Hvordan opplever du din nye programleder-rolle?

Journalist-bakgrunn.

- Annerledes. Jeg står foran et kamera. Bak meg peser en regissør ut sine beskjeder som at jeg skal smile. Jeg blir tvunget til å være blid. He, he. Det er interessant å gjøre masse intervjuer. Jeg har jo journalistbakgrunn fra Lokalavisen Tønsberg.- Hva er det viktigste du kan gi seerne de kommende åtte mandags-programmene kl. 22.30?

God latter

. - Målet er å gi seerne en god latter og et par aha-opplevelser i løpet av halvtimen.- En av dine mange landeplager kunne vært presentert i ett av programmene?- Mine er for unge. Låtene skal ikke bare ha vært høyt oppe på listene da de utkom, men fortsette å leve i folks bevissthet, gjerne overleve til nye generasjoner.- I år tar du sannsynligvis en bachelorgrad ved Institutt for Musikkvitenskap i Oslo. Hvordan opplever du studentrollen?

Nyttig studentrolle.

- Det er mye business i min jobb som populærmusiker. Ved Institutt for Musikkvitenskap møter jeg mennesker som utelukkende lever for musikken. Instituttet er et deilig sted å være. Det er greit å bli litt klokere. Men jeg synes ikke det er morsomt med all lesingen.- Er Ravi i stadig nye roller egentlig i ferd med å bli voksen?For første gang under intervjuet ser 30-åringen en smule forskrekket ut. Summer seg, og betror oss at han på det eksistensielle plan er urovekkende grunn. - Religion, livets gang, start og ende, hvor jeg er og slikt, er jeg nesten aldri innom. Jeg har heller ikke tid til å reflektere over meningen med livet.- Hvilke refleksjoner gjør du deg om dine kommende prosjekter?- Jeg har faktisk ingen konkrete planer. De siste fire somrene har jeg vært plateaktuell. Greit å ta en sidesving i år. Men jeg jobber med musikk hver dag. Pønsker på og utforsker nye låter. Kanskje ender det opp i noe. Kan hende i et nytt spor. . .