Snart er det 17. mai, den dagen i året da vi får et glimt av både bunader og en og annen felespiller. Resten av året er den norske kultursjelen godt gjemt. Et levende folkemusikk- og folkedansmiljø er så å si usynlig i de store avisene, radioene og TV-stasjonene, ifølge Knut Aastad Bråten, fersk redaktør Spelemannsbladet. I sitt første nummer av det tradisjonsrike bladet setter 30-åringen blant annet søkelyset på dette. En som er opptatt av folkemusikk kjenner seg ikke igjen i mediene, sier han.- Myten om folkemusikk i Norge er om gamle og tradisjonsbundne spillemenn uten musikalsk appell. Dagens folkemusikk i Norge er ikke lenger slik. Den nye folkemusikken består av unge musikere som tenker sjangerovergripende. De befinner seg i mylderet av alle kulturuttrykk og beveger seg mot vise, rock, klassisk og world music. Miljøet er dessuten preget av profesjonalisering og spesialisering. Vi får stadig flere utdannede folkemusikere. I dag er det cirka 100 årsverk innen folkemusikken og folkedansen, og hvert år kommer det ut cirka 60 folkemusikkplater, sier Aastad Bråten.30-åringen bor på Fagernes i Valdres, der holder også redaksjonen for Spelemannsbladet til. Som utøvende kan han vise til fire seire fra landskappleiken i klassen for langeleikI tillegg danser han folkedans. Profesjonell folkemusiker er han ikke. Til det har journalistikken tatt for mye tid. Han gløder imidlertid for det høye nivået i folkemusikken.- Vi har etter hvert flere utdanningsinstitusjoner der studentene får anledning til å finstudere og fordype seg i lokale tradisjonsuttrykk. Samtidig er dagens folkemusikere nysgjerrige og utforskende i møte med andre musikkformer. Folkemusikkfestivalene er et godt eksempel på dette. Vi har et festivalspekter fra genuin norsk folkemusikk, via internasjonal folkemusikk til urbefokningsmusikk, sier Aastad Bråten.

Tilfeldighetene rår.

Situasjonen når det gjelder dekning i media, er nærmest elendig, sier valdrisen.- De få gangen mediene viser interesse, er det med sosialantropologiske briller. Norsk folkemusikk blir i likhet med andre kultursjangre ofte fremmedgjort eller presentert som noe kuriøst. Ved at mediene aldri er til stede der det skjer, går de glipp av mange gode og viktige saker. Mediene skal være et barometer for hva som er viktig i kulturlivet. Ved at mediene uteblir fra store deler av det brede kulturlivet, er de med på å usynliggjøre disse genrene. - Hvorfor er det sånn, tror du?- Det virker som om mediene glemmer funksjonen og rollen si. Dere glemmer at dere skal speile virkeligheten. Journalister er forfengelige. Få tør å være originale og bryte med det forutsigbare. Når glamour og kjendiser uteblir, er de ikke interessert. Dette handler også om kompetanse - eller mangelen på det. I redaksjoner med mange hundre ansatte burde det være kompetanse på kultur i vid forstand.

NRK er best.

Som eksempel på hvor lite synlig folkemusikken er i mediene, nevner Aastad Bråten "Folkelarm", en promoteringsarena for norske artister, som holdes i Oslo hver høst, nettopp for å kunne nå de store Oslo-redaksjonene. Hittil har det ikke vært noen dekning. Bare samisk TV dekket festivalen sist.- Er alle mediene like dårlige?- NRK er iallfall sitt ansvar bevisst gjennom folkemusikktimen i radio. Nå vil Knut Aastad Bråten ha mer debatt, også innad i miljøet.- Folkemusikkmiljøet har nok hatt en liten tornerosesøvn. Det har vært lite interesse for debatt. Min målsetting for Spelemannsbladet er å skape engasjement, gjennom faste kronikker, kommentarer og debattsider. Vi skal også ha faste debattsider på Internett, sier Aastad Bråten.