Grandios musikkmaker

-Jeg er ganske lei av å bli oppringt midt på natten med spørsmål om venners kjærlighetsliv. Jeg vil bare fremstå som den selvstendige kunstneren jeg er, og ikke som "den nye vinen", sier Jono el Grande.Og henter seg et glass vi...nei, en kopp te.-Te er viktig. Jeg drikker til nyrene rasler av sten...Egentlig heter han Jon Andreas Håtun. 28 år, og i mediene karakterisert som multikunstner, eksentriker, poet, DJ, livsnyter og Ari Behns svirebror.Selv vil han vel helst kalle seg komponist. Neste fredag dirigerer han sitt åtte personer store Jono el Grande Orchestra i Oslo Konserthus.-Dette er konseptet jeg har jobbet med i syv år. Om fem år skal jeg ha bygget opp et Jono el Grande Symphony Orchestra med mange nyutdannede, sprudlende unge solister som er hyppe på en karrière. Med orkesteret skal jeg bli et nasjonalt ikon som eksporteres ut i verden, sier Jono el Grande.Som ikke har beskjedenhet som sin fremste egenskap.En gang i tiden var Jon Andreas Håtun en vanlig arbeider på Norsk Film. Så døde Frank Zappa.-Jeg har aldri gått på musikkskole. Mitt ungdomsidol Frank Zappa er den eneste faste læreren jeg har hatt. Det startet da han så meg rett i øynene under en konsert i Skedsmohallen da jeg var 14 år. Der og da følte jeg meg som hans åndelige arving, sier el Grande.Noen år etter skjedde det igjen.-Da Zappa døde i 1993, begynte jeg å høre min egen musikk i hodet, og skjønte at jeg måtte slippe alt jeg hadde i hendene og følge min visjon. Da begynte jeg å komponere.De første årene leste han alt av musikkteori på biblioteket - uten å skjønne en note. I dag skriver han verker på soverommet på Grünerløkka. Neste fredag fremfører orkesteret hans "Samtidsmusikkens død", "Sentrifuge i d-moll" og ting fra debutplaten "Utopiske danser", som solgte noen hundre eksemplarer på et lite selskap i 1999.-Kjernen i det jeg gjør er å skape en ny type popmusikk, en blanding av pop, jazz, klassisk og samtidsmusikk. Jeg mener at det er for lite fagkunnskap i popen, mens den moderne klassiske musikken er for utilgjengelig. Inn kommer Jono el Grande-musikken, sier han.Da Bølgen &Moi åpnet sin restaurant på Briskeby i oktober 2000, spilte Jono el Grande Orchestra. Det fikk Ingrid Espelid Hovig til å uttrykke "fantastisk musikk, du er så fri på scenen". Tidligere har sjefkomponist Arne Nordheim sagt at musikken har en "unik klang-fantasi".-Jeg vil nå ut til flere enn de spesielt interesserte. Målet er å være folkelig uten å være platt, og samtidig kompromissløs visjonær uten å bli sær, sier Jono el Grande.Likevel er han som lotto-millionærer, ikke helt som andre dirigenter.-Det er mange som liker at jeg ikke er som en vanlig samtidiskomponist, men flipper ut og danser mens jeg dirigerer. Jeg kan ikke være som pling-plong-mafiaen i samtidsmusikken. Det handler om å ikke være ensporet. Jeg vil gi folk en musikalsk opplevelse de ikke har sett maken til.Men det var dette med "den nye vinen", Ari Behns etterhvert legendariske utsagn fra Theatercaféen. Jono el Grande tar seg en ny kopp te, og forteller at det egentlig var en rekke av hendelser fra kameratflokken. Selv hadde Jono el Grande sitt største opptrinn på Kunstnernes Hus.-Den var under åpningen av Høstutstillingen i 1995, og Per Heimly og jeg følte at vi måtte finne på noe. Jeg dresset meg opp i sjøløvepels og med sølvfolie rundt hodet, og stormet inn under åpningen. Det var en pirat-performance, mest gjort for å more meg selv. Det endte med at jeg sprang rundt på utstillingen med en securitasvakt i hælene...Nye påfunn - og om komponisten også har musikalsk kvalitet å fare med - kan du se i konserthuset neste fredag.