Det svinger gammelmesterlig og lett under gammel prismekrone i festsalen til Løkken Nøisomhed, en av Oslos best bevarte konsertsalong-hemmeligheter, med utsikt gjennom store vinduer mot Frognerkilen.
Det er Barokkanerne som øver, med den engelske gjestefiolinist Rodolfo Richter som spillende leder og dirigent. På notestativet Veracini, et barokknavn fra 1700-tallet og en av komponistene som «ligger klar» til denne ukens sesongdebut i bandets nå faste spillested, Caféteatret på Grønland.
- De to første konsertene, tirsdag og onsdag, har vi kalt en «ønskekonsert», forteller talsmann og oboist – og eier av det nesten-barokke øvingslokalet på Skarpsno – Johan Nicolai Mohn.
- Vi lot fjorårets publikum komme med ønsker til oss for årets åpningskonserter, så det blir blant annet Bachs fiolinkonsert i E-dur, og dessuten også blant annet Veracini og hollandske Wassenaer, for å nevne noen mindre kjente navn.
Lav scenekant
Barokkanerne går aktivt ut og legger opp til det de både kaller lav scenekant og tett dialog med publikum, med løs snipp og minimalt med gallabekledning.
- På Caféteatret kan folk innta mat og drikke, i år også før konserten. Men når vi spiller pleier det å være godt fokus på musikken likevel, smiler Mohn.
Bandets cembalist, Christian Kjos, er dessuten en slags musikkvert og gir korte presentasjoner av musikken.
- Hvis noen kommer med spontane tilrop eller klapper under stykket etter spesielle partier, så er det helt OK, smiler de to musikerne, og britiske Rodolfo Richter nikker også entusiastisk.
Originale
At orkesteret holder seg til originalinstrumenter, med tarmstrenger og spesielle barokkbuer til strykeinstrumentene, er et bevisst valg. Og et riktig valg, mener Richter.
- Musikken blir mer direkte, bedre artikulert med slike instrumenter. Det blir noe spesielt med fargene i klangen. Men selvfølgelig er det også mer krevende, med hensyn til stemming og akustikk, understreker den britiske fiolinisten.
- Tonene fra slike instrumenter lyder best i mindre saler, siden volumet er svakere enn med moderne strykeinstrumenter.
Hjemmebane
Men samtidig blir resonansen og klangen bedre i mer intime saler, som i Cafeteatret, sier Kjos og Mohn.
Barokkanerne føler derfor at nå har de funnet hjem, en ideell arena for konsertene.
- Konsertserien i fjor var faktisk så populær at vi ikke hadde plass til alle. Derfor prøver vi i år to konserter i Oslo, tirsdag og onsdag, for hver produksjon, forteller Mohn.
At barokkmusikk stadig er populært, er de både lykkelige for og hellig overbevist om. Likevel mener Mohn at tidligmusikkensembler, og de som spesialiserer seg på tidligmusikk, er forblitt kunstmusikkens stebarn.
- Ja, vi er fremdeles litt den klassiske musikkens «underdogs», fastholder oboisten.
- Mainstreammusikken fra 1800-tallet og senere skyver tidligmusikken ut på siden. I en kulturpolitisk sammenheng så er det de store orkestrene som får masse penger i støtte, og det meste av oppmerksomheten. Men samtidig spiller de praktisk talt ikke barokkmusikk og tidligmusikk.
