A-ha
Turneåpning
Oslo Spektrum

Morten Harket og resten av trioen a-ha tar på en måte bolig i Oslo Spektrum det kommende året. I går kveld spilte de den første av to utsolgte konserter denne helgen (den andre skjer i kveld), mens de allerede har annonsert tre konserter i desember 2010.

En rekke som fort kan bli lengre og lengre, etterhvert som disse konsertene blir kontinuerlig utsolgt.

Den plutselige og voldsomme salgsinteressen skyldes naturligvis at a-ha samtidig med turnéstarten i Köln i forrige uke offentliggjorde at dette er bandets siste reis, og at de legger ned for godt før jul neste år. I Spektrum fredag prøvde de seg på at dette er en annen turné, for det nye albumet, men det er jo bare tull.

Slutten har begynt.

FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT

Nostalgi.

Og strengt tatt hadde bandet fortjent den eksplosive interessen, uansett. For a-ha live i 2009 er et skue som står støtt på sine egne musikalske bein, i en bunnsolid blanding av ekstatisk nostalgi og fem gode, nye låter.

OK, det tar en knapp times tid før publikum er skikkelig kjælet og varmet opp, selv om storhiten «The Sun Always Shines On TV» er første låt ut. Både band og publikum er et hakk reserverte i første halvdel av konserten, selv om den inneholder låter som «Stay On These Roads» og «Hunting High & Low». Akkurat det er en tilstand som må rettes opp til neste år, når den ifølge bandet virkelige farvel-turneen starter.

Da forventes det full fyr fra start til mål.

Fest.

Men nå, akkurat som i Köln for en drøy uke siden, starter festen for alvor etter en kort pause med påfølgende «Train Of Thought». Så safer bandet trygt gjennom fire låter med et bredt smil om munnen, før «Foot Of The Mountain» avslutter hovedsettet i en versjon som vokser seg sterkere og sterkere. I går var den, båret frem av Morten Harkets fortsatt krystallklare stemme hele veien, helt fantastisk og fikk den elleville mottakelsen den fortjente.

Så er det tid for første ekstrarunde, som egentlig er en stilsikker popmarsj frem mot James Bond-låten «The Living Daylights». Den skaper tilstander som sjelden ses i en konsertsal, selv for band av denne størrelsen.

Til slutt kommer som alltid bandets signatur og monsterhit «Take On Me», i en sedvanlig kraftfull synthversjon. Og folket i salen får anledning til virkelig å gå bananas, nok en gang.

Det gir jo alle en grunn til å rusle fornøyd hjem, band som publikum.

ANMELDT AV ROBERT HOFTUN GJESTAD

FOTO: Ingar Steinholt