Les også:

Himmelen er der eselet endelig får tak i gulroten, er det noe som heter, og alt ligger an til at nettopp det vil skje når Spellemannsprisen deles ut for 37. gang i morgen. Drammensbandet DonkeyBoy har muligheten til å få prisen for årets musikkvideo allerede i kveld, og i morgen er de nominert til ytterligere fire priser. Når utdelingen er over, kan de med andre ord sette hele fem priser på peishyllen – hvis alt går deres vei.

Aldri tidligere har en artist vunnet så mange som fem priser på en og samme Spellemannpris-utdeling. Noen har vært nær, som da Morten Harket plukket med seg fire priser i 1994. Lene Marlin gjorde det samme året etter, og Briskeby vant fire priser etter debutalbumet Jeans for Onassis og monsterhiten «Propaganda» i 2000.

Folkets eiendom

– Det er utrolig gøy å være nominert, sier Cato Sundberg (28) i en liten pause i lydprøvene i Spektrum, og gløtter nervøst opp på den enorme sceneriggen.

–Men jeg orker ikke grave meg ned i de tankene. Jeg håper på ikke å få noen, så får det heller bli en opptur hvis vi vinner noe.

Lillebror Kent (25) er mer ambisiøs, og tror de kan ha en brukbar mulighet til å ta med seg prisen for årets hit. Det er vokalist Linnea Dale (18) enig i, og mener det kan være det samme med de andre prisene hvis de bare får den. Det er den gjeveste prisen, mener hun.

–Den er det jo folket som stemmer frem.

DonkeyBoy er nemlig folkets band. For bare ett år siden hadde ingen hørt om DonkeyBoy, men da den første singelen kom i slutten av mars i fjor, traff den åpenbart en nerve i den norske folkesjelen. Siden den gang har det vært vanskelig å skru på radioen uten å høre dem, vanskelig å snakke om norsk musikk uten å nevne dem, og platene har formelig fosset ut av butikkhyllene.

Timing er alt

Peter Michelsen (28) mener at nettopp det vil gjøre det ekstra morsomt å motta priser i de andre kategoriene de er nominert i.

–En anerkjennelse fra bransjen ville vært utrolig hyggelig, mener han. –Vi vet allerede at folket liker oss.

Ifølge Michelsen er gode låter og flisespikking i alle ledd en stor del av årsaken til at det løsnet, men først og fremst tror han det handler om å være på rett sted til rett tid.

–Det har ikke vært mye norsk musikk av denne typen de siste årene, og det var tydeligvis noe folk hadde lengtet etter. Timing er alt, også i musikk, sier han lakonisk, og høster lavmælt humring fra bandkameratene.

Feirer hvis de taper

Skulle de gå tomhendt fra prisutdelingen, har storebror Sundberg planen klar.

–Da vinner vi festen, sier han, strekker armene i været og slipper ut et lite hyl.

Scenearbeiderne titter nysgjerrig frem fra stillasene. Vinner de alle fem, er planen en litt annen.

–Da setter jeg meg på Time-ekspressen til Drammen. Da må jeg bare gå rett til sengs, ler lillebror Kent.

–Med prisene på nattbordet!