Les anmeldelsen av den nye plata her:

– Ikke misforstå... Jeg trives veldig med å bo i Norge og det er der jeg har mitt anker. Men jeg har alltid hatt en dragning mot det som skjer utenfor landegrensene, forteller frontfigur og låtskriver i Serena Maneesh, Emil Nikolaisen.

– Kanskje er det fordi jeg er halvt finsk, men helt siden jeg begynte å spille i band har det vært essensielt for meg å skaffe masse kontakter i utlandet.

– Mesteparten av det vi gjør skjer jo i utlandet. Av de 250 konsertene vi gjorde etter forrige plate var bare en av ti i Norge.

– Å satse såpass friskt på en utenlandskarrière er jo ikke akkurat typisk norsk. Er du bekymret for å bli rammet av janteloven?

– Janteloven både provoserer og fascinerer meg. Men jeg har vel kommet frem til at den egentlig er fin å bryte med. Den gjør i hvert fall ikke bandets innsats noe dårligere.

Starter i USA

Heldigvis for Serena Maneesh er det store utland interessert i dem også. Med nysignert platekontrakt hos britiske 4AD, starter bandet promoteringen av sin nye album i USA.

Her skal de spille 20 konserter i løpet av de neste tre ukene. Først ut er musikkbransjefestivalen South by Southwest, hvor de spiller i kveld. Deretter går turen til Los Angeles, videre til Canada, før turneen avsluttes i New York.

– At vi starter turneen i USA er bare et resultat av at det er der vi har det største publikumet. Men det skader jo ikke at en slik start inspirerer eventyrlysten også. Med personlige invitasjoner til turneer og festivaler fra kjente navn som Nine Inch Nails og My Bloody Valentine, har Serena Maneesh forlengst fått rykte på seg å være rockestjernenes egen yndling. Med høy frekvens av gromme omtaler i bloggosfæren, så vel som på papir, kan man vel si at det samme gjelder for kritikerne. Men selv om Nikolaisen er glad for all den positive omtalen, er han ikke like fornøyd med å bli satt i bås som arveprinsen til undergrunnsrockegenren shoegaze.

– Klassiske rockeband som The Stooges har betydd mer for meg enn nittifem prosent av de såkalte shoegazerbandene, forteller han.

– Jeg synes det er helt meningsløst å forholde seg til genre. Musikk er noe mye mer fundamentalt enn bare det. Og enda verre er det når man prøver å konstruere en gjenfødelse av en musikkscene som en gang tilhørte noe vitalt.

Ny dimensjon

– For mange brukere er det helt nødvendig å sette kulturuttrykk i bås for å kunne forstå det. Er det ikke litt snobbete å heve seg over det?

– Jeg har ikke noe problem med at folk vil kalle musikken vår noe spesielt. Jeg bare velger ikke å forholde meg til det, sier Emil.

– Serena Maneesh har aldri ment å være et elitistisk prosjekt. Vi ønsker er å få musikken vår ut til så mange folk som mulig, legger han til.

– Intrikate instrumentalpartier og kryptiske låttitler er vel ikke den mest åpne invitasjonen?

– Jeg har ingenting imot kommersiell popmusikk, men jeg kan ikke utstå flat radiomusikk. Så du kan godt se på dette som vårt forsøk på å gi popmusikk en ny dimensjon.