Det var kø på broen over til Operaen i Oslo i går ettermiddag. Tett i tett med føtter og armer som ville samme vei.

- Skal dere i operaen? Roper en til en annen.

- Ja!

- Da er det bare å glede seg!

Symbolsk tretakt

«Ville vesten er ikke som før» synger Lindesnes Trekkspillklubb på scenen. Operaen er nok heller ikke som den var. Den har fått rom til mer. Der operaledelsen får hard kritikk for ikke å initiere nok ny norsk opera, har de i alle fall tatt inn noe som tradisjonelt ikke har fått plass på operascenen: Trekkspillmusikk.

- Det er en glede å stå her i dag. Det har tatt oss 12 år, men nå er vi her! Sier Rolf «Atti» Eikaas, som leder trekkspillklubben.

Jubel i salen. Tretakten tar tak i publikum.

«Så tar vi en akevitt. Tjohoi!»

Helter

Det er ikke hvem som helst som står på scenen. Lindesnes Trekkspillklubb er helter i trekkspillmiljøet. Å gå med dem gjennom gangene på operaen før forestillingen, føltes som å gå rundt med superstjerner. Folk er simpelthen over seg av begeistring.

- Ååååå, vi gleder oss!

En dame tar i armen til trekkspiller Ståle Kongsvik, til vanlig rådmann i Lindesnes kommune. Han smiler og ler og takker.

- Break a leg! Sier en annen.

Kongsvik tar det hele med stor ro og et stort smil.

Han tror grunnen til at Lindesnes Trekkspillklubb trekker så mange til seg, er at de sprer glede. De lar folk være som de er, få komme med det de har å by på.

Selger godt

«Har du glimt i øyet, ja, du blir som en magnet. Alle dras til deg og din vennlighet», synger bassist Kikki Eikaas. Hun begynte å spille litt bass for fire år siden. Nå står hun i operaen og spiller og smiler og synger og ser riktig glad og fornøyd ut.

Musikerne på scenen har glimt i øye, alle som en. De griper sitt publikum. Fra fellessang på Falleri falleri, til kollektiv gynging, høy latter og muntre tilrop.

Plutselig står en Elvis i blank, hvit heldress på scenen. Til sangen «Den siste mohikaner» er det indianerdans. Underholdningen fenger.

- De fleste i klubben forstår ikke noter. Det er det to-tre av oss som gjør. Men det vi har gitt ut har solgt mye bedre enn det meste på VG-lista! triumferer Atti, klubblederen.

Syklet til Oslo

Mange har kommet langveisfra for å komme seg i operaen: Fredag kjørte over 30 busser fra Sørlandet til Oslo for å være med på moroa. Trekkspillklubben har leid hele Plaza, hvor de og deres fans holder til. Klubben underholder på kveldstid.

En som ikke tok bussen, var Anders Birkeland. Han syklet og gikk likeså gjerne hele veien fra Haugesund til operaen.

- Trekkspillklubben har gitt meg så mye glede. Jeg tenkte det var fint å kunne gi litt tilbake, gjøre dette for å trekke litt oppmerksomhet til dem. Det var verdt hvert skritt, sier Birkeland.

Arild og Ella Berge står kledd i finstasen i foajeen: Hvit kjole og smoking og flosshatt. De la feiringen av sine 31 år som ektefeller til Operaen i går. De er begge store fans av Lindesnes Trekkspillklubb.

- Å ja. Vi har hørt dem mange, mange ganger før. Og vi måtte jo bare høre dem spille her. Vi har ikke vært i operaen før. Dette var en fin anledning, sier Arild.

Eventyr

Musikerne på scenen stråler av glede. Tonen er lett, latteren sitter løst. Det smitter på publikum. Det har nesten mer form av å være en samling gode venner, enn en formell forestilling.

Grete Smedsrud sitter i salen og nynner med til flere av sangene, nikker fornøyd når Atti presenterer neste nummer, klapper høyt når det er over.

- Jeg spiller trekkspill selv, leser trekkspillblader, er en del av miljøet. Dette måtte jeg få med meg, sier Smedsrud fra sitt sete i operasalen.

«Livet er her og nu, et selsomt eventyr», synger Lindesnes Trekkspillklubb.