For 20 år siden tok Jannicke halve kongerike med storm med erkemoralistiske "Svake mennesker". På bildene i CD-heftene her røyker og drikker hun, som for å markere at hun ikke er en snusfornuftig fjortis lenger. Nei da, hun er tilbake som overopphetet 40-årig nymfoman. Liksom.Man må bare beundre Jannicke for pågangsmotet og viljen. Å gi ut tre fullverdige album på en gang er et dristig prosjekt. Rent kunstnerisk har hun kanskje ikke så mye å tape, til det er det for lenge siden hun var en kommersiell eller artistisk kapasitet. Men økonomisk må jo dette være et solid løft. Hun har nemlig gjort absolutt alt selv, inklusive å utgi platene.Sex er gjennomgangstemaet, ved siden av et sikkert ekte, men like fullt banalt fremført, budskap om fred og frihet. Hun byr også på hyldestsanger til faren, moren, hennes avdøde hund og James Brown."I want you deeper, mm, feel me yeah/ Mm babe, babe, I want you now", stønner J-Diva. Så hvorfor damper det ikke av disse platene? Fordi J-Diva hele veien er "sexy" på pornoens mekaniske og tilgjorte måte. Hun høres rett og slett ikke troverdig der hun maser om å bli tilfredsstilt igjen og igjen. Ikke er hun utspekulert, provoserende, skitten, kul eller flørtende nok heller. Hun satser på sterke følelser, men byr bare på føleri. Likegyldigheten vokser til faretruende dimensjoner etterhvert som minuttene blir til timer. J-Diva har ikke snev av den erotiske utstrålingen til artister som Prince, Millie Jackson, Madonna eller James Brown.Musikalsk er det hun gjør kompetent. J-Diva er ikke talentløs, bare bortkastet å høre på. Utslitte og billige tricks stanger nemlig i kø. Hun skrur lyder, sampler, sliter i gitarstrenger og prøver hardt, men det låter stort sett hult. Aller verst er rytmesporene, som er grunne og ufunky. Selve melodiene er stort sett til å leve med, selv om balladene hennes har bygget over samme lest siden 1981."Sex Me" er popalbumet. Det vil si at det inneholder en blanding av ballader, rap, r&b og disco."The Golden Girl Of Soul" er inspirert av James Brown spesielt og svart musikk generelt, men J-Diva lykkes ikke helt som smektende souldiva eller funky fyrverkeri."The Motherfucking Diva Queen" er blodfattig house-porno og annen tam klubbmusikk, som på det verste er like patetisk som tittelen.Tre album som tilsammen er noe av det mest kitchy som er utgitt på plate i Norge. Og det er jo egentlig bare trist.
Sex Me: 16 låter, spilletid: 67:47
The Golden...:15 låter, spilletid 65:34
The Motherfucker...:14 låter, spilletid 78.06