-Treffer man folk med musikken sin, har man vunnet. Vi vil heller at mange kjøper platen vår enn å bli kritikerrost. Begge deler hadde selvfølgelig vært det beste, sier Pål Angelskår, låtskriver og vokalist i Minor Majority. Han sitter på Schrøders og gnir søvnen ut av øynene. Klokken er to på formiddagen.Forrige uke ga Oslo-bandet ut sin andre plate, "If I told you, you were beautiful". Den ble godt mottatt i pressen. Anmelderne skryter av låtmaterialet, men noen savner en strammere produksjon.-Produsenten vår, Andreas Berzcelly - som forøvrig også er fast studiomedlem i bandet - har strebet etter å bevare den opprinnelige lyden fra råopptakene, forklarer Angelskår.

Hard konkurranse

-Hvordan føles det å gi ut plate nå, midt i bølgen av nye norske utgivelser?-Litt for mange gode norske artister slipper album denne høsten. Personlig er jeg aller mest begeistret for Jim Stärk. Men Minor Majority skiller seg fra mengden ved at vi spiller nedstrippet rockemusikk, heller enn de mange som følger visetradisjonen for tiden. Dessuten bruker vi mer kvinnelig vokal og mye strykere.

Jenteting

Akkurat som på debutalbumet "Walking Home from Nicole's", er Karen Jo Fields gjesteartist på den nye platen. Hun synger på fem spor, blant andre singlen "Dancing in The Backyard", som er playlistet på Petre. I kveld blir hun med Minor Majority ned på Mono for å spille release-konsert.-Den største forskjellen på denne og forrige plate, ligger egentlig i tekstene. Debutskiven var veldig personlig, alt dreide seg om én jente. Denne gangen er det 12 sanger om flere jenter. Jeg streber fremdeles etter å lage den ultimate kjærlighetslåten. -Er tekstene viktige for deg?-Vi spiller så rolig musikk at de blir veldig tydelige. Tekstene er ikke nødvendigvis så gjennomtenkte, men de har et bredt nedslagsfelt. Det handler om alle de tingene som forblir usagt i et forhold. Dessuten er jeg mer opptatt av det som glapp enn hva som ligger foran meg. Og sånn tror jeg mange har det.-Det kommer vel an på hva som glapp?-Ja, det gjør vel det.