Brødrene Emil og Bernhard Mohr fortsetter å skape trivelig gitarpop med høy trivselsfaktor. Tidligere er de litt ufortjent falt mellom to stoler. Ikke var de tøffe nok, samtidig som de heller ikke var søte nok. Derimot var melodiene deres ganske fine selv da. Kanskje vil deres selvtitulerte tredjealbum endelig rette på akkurat disse motsetningene. Man har i hvert fall ingen problemer med å kose seg i deres selskap denne gang. Musikken er fylt av positive vibrasjoner og masse livgivende solskinn. Utadvendt og luftig. Dette er ukomplisert enkel gitarpop med overskudd, som både har i seg tøffe kanter og noe underfundig små søtt over seg. Melodier som "På moten", "25" og "En" er bare tre sanger som jeg stadig kommer tilbake til. Er det ikke slik god popmusikk bør fungere? Måtte bare også publikum oppdage denne talentfulle popgjengen. 12 låter, spilletid: 41.54