Bevæpnet med pamfletten "Popvänstern" og en åpenbar forakt for suksessrike "hyklere" klabber svenske Erik Zsiga til representanter for det såkalte popvenstre så øreringene ringler, og den siste uken har debatten sneket seg over i norske avisspalter. Det er kulturelitens omgang med venstreradikale klisjeer, ifølge Zsiga like ureflekterte som motriktige, som får gjennomgå. I Sverige har kjente størrelser som filmregissøren Lukas Moodysson, skaperen av "Tilsammans" og "Lilja 4-ever", vokalist Nina Persson i Cardigans, rapperne i Timbuktu og en lang rekke andre medietravere fått passet påskrevet. De er dobbeltmoralister, hevder Zsiga. Her hjemme opplever folk som Bjørn Eidsvåg, Knut Nærum og Bjarte Hjelmeland å bli nevnt i samme åndedrag, som eksempler på selvgode artister som prater om solidaritet samtidig som de i virkeligheten utnytter systemet for alt det er verd. Skatteplanlegging er ett av stikkordene.Når Zsiga møtes med hån og latter fra svenske radikalere, som i mange hatske utbrudd blant annet har stemplet ham som en mobber, har han svaret klart:- Slik er det alltid når man rokker ved makteliten. Den opphetede kritikken mot boken illustrerer problemet. Selvinnsikt er ikke popvenstres sterkeste side, skriver han.- Det er ikke jeg som er inkvisitorisk. Jeg beskriver bare den inkvisisjonen som disse menneskene har drevet med i årevis.
