Åsne Seierstad fri i lagmannsretten

Åsne Seierstad, som i tingretten ble dømt sammen med forlaget Cappelen Damm, ble i Borgarting lagmannsrett nylig frikjent, etter å ha blitt anklaget for å ha krenket privatlivet til bokhandlerens kone Suraia Rais.

Rais stevnet i 2008 Seierstad og forlaget, fordi hun mener innholdet i «Bokhandleren i Kabul» krenket familiens ære.

Seierstad bodde i 2001 hjemme hos familien i Kabul, et opphold som resulterte i bokutgivelsen som har blitt en stor suksess både i Norge og i utlandet. Boken er oversatt til mer enn 40 språk.

Advokat Per Danielsen karakteriserer frikjennelsen som «naiv, partisk, kvinneundertrykkende og diskriminerende».

Saken vil bli anket til Høyesterett, opplyser han til Aftenposten.no.

Les også

Seierstad anker bokhandlerdom

Åsne Seierstad og Cappelen Damm anker erstatningsdommen i bokhandlersaken.

Retten: «Boken inneholder ikke sladder»

Både Seierstad og forlaget ble i Oslo tingrett i juli 2010 dømt til å betale oppreisning til Rais med 125.000 kr. hver, men er nå altså frikjent i lagmannsretten.

I lagmannsrettens frikjennelse har retten lagt vekt på at «boken har meget høy litterær verdi og den er et resultat av godt journalistisk arbeid».

«Boken inneholder ikke sladder. Den videreformidler ut fra et aktverdig motiv hva familien selv har fortalt og hva Seierstad selv har opplevd», heter det i lagmannsrettens kjennelse.

Suraia Rais «skuffet»

- Suraia Rais er skuffet over kjennelsen. Hun håper nå at Høyesterett vil rydde opp, sier hennes advokat Per Danielsen.

Han vil be om at Høyesterett opprettholder dommen fra Oslo tingrett, hvor Rais ble tilkjent en kvart million kr. i oppreisning fra Seierstad og forlaget.

- I retten var det påstand mot påstand mellom Seierstad og Rais. Likevel ble Seierstads versjon lagt til grunn av retten, og det til tross for at hennes egne notater, som hun ble tvunget til å fremvise retten, støttet Rais versjon av saken, sier Danielsen.

- Diskrimerende dom

Seierstad beskriver i «Bokhandleren i Kabul» Suraia Rais reaksjoner på giftemålet med bokhandleren, Shah Muhammad Rais. Av boken fremgår det at Suraia Rais ikke ønsket å gifte seg med sin senere ektemann Shah Muhammad Rais, men den afghanske kvinnen mener dette ikke stemmer.

Lagmannsretten mener de påklagede passasjene om Suraia Rais «beskriver forhold som er helt normale i det afghanske samfunn», og at «de ikke stiller henne i noe dårlig lys - hverken sett med vestlige eller afghanske øyne».

- Retten viser ingen respekt for Rais' syn, og er diskriminerede når den mener at det er så vanlig å kjøpe en kone for noen geiter og kuer at dette ikke kan være krenkende, sier Danielsen.

Selv om boken ikke er utgitt i Afghanistan, skal den ha blitt kjent i landet gjennom en piratutgave på Dari, som er ett av flere offisielle språk i Afghanistan.