The Sims er verdens mest solgte spill. Sammen med SingStar er det først og fremst denne serien som har klart å få også jentene hektet på spill. Om det er fordi Sims-spillene er godteri for kontrollfreaker, skal være usagt.
Men her får man muligheten til å være allmektig. Det handler om å skape sine egne karakterer fra bunnen av og detaljstyre deres virtuelle liv. Rett og slett leke Gud.
Omsorg
Kanskje er nøkkelen til Sims-suksessen at spillene appellerer til omsorgsfølelsen. For her gjelder det også å sørge for at simmene til enhver tid er lykkelige og får oppfylt sine behov - fra å få nok søvn og mat til å komme seg på toalettet eller få tatt seg en dusj.
Figurene har 200 ønsker og fobier det skal tas hensyn til, og de har ulike ambisjoner. De vil bli populære, få seg kjæreste, bli rike og gjøre karriere.
Hektisk
Det kan være en temmelig hektisk oppgave å sørge for at simmene har det bra. For eksempel kan de ville holde på med sine hobbyer så lenge utover natten at de forsover seg til jobben, får sparken og dermed ikke klarer å betale regningene. De kan komme inn i både onde og gode sirkler.
Og går det riktig ille - det vil si, mister du kontrollen - dør de.
The Sims 2 har vært ute til PC i omtrent ett år allerede, men nå slippes det også til samtlige konsoller - fra GameBoy til Xbox. Selv om det er gjort enkelte endringer siden PC-utgaven, holder spillet seg grovt sett til den samme og velprøvde formelen i versjonene til de store konsollene.
Spillet er litt forenklet, og den kunstige intelligensen er ikke så god som i PC-utgaven. Samtidig er kontrollen over simmene forbedret og gjort mer direkte.
Kokekunst
Spillet handler i stor grad om å få belønninger for å oppfylle simmenes ønsker. Det kan stadig låses opp nye gjenstander - møbler, brunevarer, klær - i jakten på det perfekte hjem og liv. Samtidig blir det åpnet opp større områder som karakterne kan bevege seg i.
Det artigste tilfanget siden PC-versjonen er imidlertid matlagingen. Mens man tidligere bare åpnet kjøleskapet for spise, er det nå mulig å sette sammen sine egne retter. Det betyr også at man må finne ingrediensene, som på sin side kan ha ulik effekt - fra å være afrodisum til å gjøre simmene syke.
The Sims 2 er artig, engasjerende og kan by på et solid antall timer spillmoro. Men i lengden kan det bli litt ensformig å stadig måtte oppfylle simmenes behov for å få tilgang til nye gjenstander. Som en slags slave av materialismen.
Man kan nesten begynne å lure på om det egentlig er simmene selv som har kontrollen, når alt kommer til alt.
PS2-utgaven av The Sims 2 er oversatt til norsk.
