Det er ingen tvil om at det er Burnout som er selve kongen av klampen i bånn-spill, og i det nye spillet i serien skal du grisekjøre i fantasibyen Paradise City. Ikke overraskende starter spillet med låten med samme navn, og du kjenner allerede at det kribler i fingrene etter å booste i sinnssyke hastigheter og mose motstanderne i autovernet.Men Adam var ikke lenge i Paradis. Lysten til å gjøre noe nytt og spennende har tatt helt overhånd denne gangen, og de fleste konseptene fra de tidligere spillene i serien er kastet over bord. Du har ikke lenger en serie løp du låser opp underveis, du blir kastet ut i en åpen by der det er en konkurranse i hvert av de 120 veikryssene. Løpene begynner fra der du melder deg på, og ender opp ett av åtte steder i byens utkant. Dette gjør at mange av løpene føles litt for like.Men selve hovedproblemet med det nye systemet blir fort klinkende klart, nemlig at det er fort gjort å kjøre seg bort. Tar du en gal sving er ofte løpet kjørt, og når du blir oppmerksom på dette har du en tendens til å følge med på minikartet og pilene som viser deg hvor du skal kjøre i litt for stor grad, noe som resulterer i for mange uheldige kollisjoner. OK, man kan kanskje si at litt av poenget er at du skal bli kjent med byen underveis, men jeg synes likevel ikke dette er en spesielt god løsning.Du kan heller ikke starte løpene på nytt når du skjønner at du har gjort noe dumt. Dette er ekstremt irriterende. Hvis du vil prøve løpet på nytt, må du rett og slett kjøre tilbake til veikrysset der du startet, mange kilometer unna. Dette er komplett åndssvakt, og du føler at du kaster bort tiden.Tidligere i Burnout-serien hadde du en såkalt Crash-modus, der du fikk et trafikkert veikryss og skulle dundre inn i full fart for å lage så mye skade som mulig. Det gjaldt å time skikkelig og sikte helt riktig for å treffe optimalt, og dette var en kjærkommen pause fra den intense løpskjøringen ellers i spillet. Nå har utviklerne valgt å ta bort denne strategiske krasjingen, og erstatte den med en fullstendig meningsløs funksjon som heter Showtime. Målet er fremdeles å ødelegge for flest mulig dollar, men denne gangen har man fjernet all form for strategisk tenkning og finesse, nå får du bilen til å sprette med A-knappen og det virker ikke som om Showtime har noen innvirkning på fremdriften i spillet i det hele tatt.Men til tross for en rekke bokstavelig talt sprø veivalg, greier jeg ikke å slakte Burnout Paradise. Selve kjøringen har en egen og unik følelse, det er fremdeles like moro å se forkullede rester av motstandernes biler suse ut i fortapelsen etter å ha torpedert dem gjennom autovernet. Spillet henter seg også inn ved hjelp av en rekke kule nettfunksjoner. Det blir morsommere etter hvert som du lærer deg byen å kjenne, og hvis du føler at du er klar for en ny dose Burnout, kommer du nok til å like dette.