Kongens selvvalgte familie

– Det var en virkelig rar opplevelse plutselig å få se sin mor på TV, sier Helen Gerner Holager.

Hjemme på Ris i Oslo har 90-åringen fulgt julens TV-serie Harry&Charles med ekstra stor interesse. Hennes mor, Ellen Gerner, ble kjent med den unge prins Carl, senere kong Haakon, da hun som 16-åring bodde et halvt års tid i København. Morens kusine og fetter var Tulle (Astrid) og Carl Carstensen, prins Carls beste venner.

– Det var et miljø han selv kalte sin «selvvalgte familie». Prinsen kom selv fra et kaldt hjem. I familien Carstensens hjem var det fire barn. Tante Tulles eldre bror, Carl, var elev ved sjøkrigsskolen sammen med prinsen som hadde samme navn som ham. Familien hadde et gjestfritt hus, prins Carl kalte gamle tante Emmy for «mams», forteller Gerner Holager.

Jeg synes TV-serien var godt laget. Og mors replikker var morsomme, men innholdsmessig er det jo feil Helen Gerner Holager

Det var i 1895 at Gerner Holagers mor var i København, ikke i 1905 som fremstilt i TV-serien.

– Jeg synes TV-serien var godt laget. Og mors replikker var morsomme, men innholdsmessig er det jo feil. Hun er plassert ti år for sent i historien, og hun var garantert ikke republikaner, hun var ganske sikkert monarkist. Men jeg forstår at de brukte henne som en bifigur og ga henne replikker som passet i 1905.

Måtte bukke

Det var etter at hennes far var død at Gerner Holagers mor, den unge Ellen Gerner fra Moss, ble sendt til sine slektninger i København for å lære pene manerer.

– Hun var nok ikke lett å oppdra, hun var egensindig, aller mest glad i å sitte på hesteryggen, klatre i trær og seile. Det ble ikke lettere da hun mistet sin far. Hun ble sendt til København og skulle bo hos sin strenge bestefar, kammerherre Carstensen. Da hun ble fulgt hjem av Tulle, Carl og den unge prinsen om aftenen og kom litt for sent hjem, kunne hun få tid til å løpe inn og legge seg før morfar rakk å skjenne, fordi han som kammerherre måtte bukke og skrape for prinsen.

I brev til venninnen Signe Reimert hjemme i Norge, skriver Ellen Gerner: «Han er SÅ hyggelig kan du tro, men han KAN jo være jo være kongelig når han må altså!»

Senere, da hun flyttet hjem til sin tante og onkel der den unge prinsen var som en sønn i huset, hadde den unge Ellen stor glede av å lære prins Carl norsk, og han gjerne ville lære henne dansk.

«Mams» var beveget

Da det uventede skjedde i 1905, at prins Carl ble valgt til konge i Norge, skrev Emmy Carstensen et brev til Ellen Gerner. Det brevet har Gerner Holager den dag i dag. Det fremgår av brevet at Emmy Carstensen er stolt og beveget:

«... naar vi skal være gandske ærlige – saa ere jo de to unge Mennesker paa hvem hele Europas øyne i dette Øieblik hvile – jo et Stykke af mig selv – han er mig den kjærligste, hensynsfuldeste Søn – og hun som en elsket Svigerdatter... Du kan ikke tenke tænke Dig hvor de to elske hinanden», skriver fru Carstensen, som også engster seg for hva som venter de to i Norge. Fru Carstensen er redd folket vil finne feil ved sin nye konge som hun sier er edel ren, trofast og kjærlig, men som også er sent utviklet – men nettopp derfor så «ungdomsfrisk.» Tross engstelsen er prinsens «mams» sikker på at Norge tar godt imot hennes elskede unge par, og hun tror de vil føle at de kommer til et hjem, ikke til fremmede.

Holdt kontakt

Norge tok som kjent godt imot sitt kongepar, og kongeparet holdt god kontakt med sine gamle venner. Tulle og Carl Carstensen var minst på besøk i Norge en gang i året og bodde da på Slottet. Kongen skrev også jevnlig brev til Ellen Gerner. Hun ble også invitert til audiens og tilstelninger.

– Det var en flott konge. Det eneste jeg er litt lei meg for ved TV-serien, at han også måtte fremstilles som om det var noe erotisk mellom ham og Tulle, sier Gerner Holager.

– Jeg er ikke ute etter å forsvare tante Tulles dyd. Men selvfølgelig ville vi hørt om det hvis det var et forhold mellom dem. Vennskapsforhold den gangen kunne være mye sterkere enn de ofte er i dag, sier Helen Gerner Holager.