Lekende og uten ondsinn

Ondsinnet er visst lagt til serier for høyere aldersgrupper, et ubehagelig kjennemerke ved genren. I "Energikampen" ser vi nesten bare omsorg og avslappede holdninger dersom noe går galt. Og ikke mye skryt fra den som mestrer oppgavene. Det er i en lett nedstøvet olympisk ånd: Viktigst er det å delta, ikke å vinne.Konkurranseånden melder seg nok etterhvert, for det skal jo kåres en vinner på dyktighet. Men det går an å være dyktig til å vinne også.Vi som følger serien, får vite mye om energi i naturen, fra sympatiske programledere som Kjersti Gullvåg og Truls Pedersen, som tar det meste med ro.Serien følger det vanlige mønsteret med presentasjon av lagene. Mer uvanlig er det å legge lagene i lavvo i Besseggen fjellpark, før utfordringene melder seg. Den første episoden av åtte hadde en skjønnhetsfeil, for en gammel artillerist: Vi fulgte utskytingen av vannraketter, men fikk ikke følge flasken i dens bane helt frem til nedslaget, bare utskytingsøyeblikket. Da forsvinner mye av den spontane spenningen som hører hjemme i konkurranser. Konkurranse skal ikke bare være trøst for dem som ikke rekker frem. Vi må da få se prestasjonene mens de skjer!Ellers har produsenten Fabelaktiv et grep på det meste som holder.NRK1 i kveld kl. 18.30