Vannmannens spådommer
- Hvis vi vil forstå verden, må vi forstå vannets betydning som den viktigste av alle naturrikdommer, sier Terje Tvedt. - Det har vi nordmenn vondt for å se, fordi vi lever i en avkrok som renner over av vann.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Bergens-professoren har lenge vært et urosentrum i samfunnsdebatten, særlig når det strides om vårt forhold til verdens fattige land. Som forskningsleder ved Senter for utviklingsstudier på Universitetet i Bergen, har han stått frem med minst to ansikter i offentligheten.
Kritiker og guru.
På den ene side opptrer en skarp kritiker av det han kaller "det norske godhetsregimet" overfor de fattige land, etter hans syn plaget av faglig innavl, feilsatsinger og overfladiske holdninger. På den annen side er Tvedt en internasjonal vann-guru, ekspert på det som i hans ord er "vannets politikk". Han beskriver vann som en av de grunnleggende ressurser i spillet om makt og utvikling, på like linje med energi, kapital, matkorn eller viktige metaller. Vann er et uunnværlig vilkår for liv, som en mengde nasjoner har for lite av, og en kilde til strid.Boken om Nilen.
På denne bakgrunn har han vakt oppmerksomhet i flere land med sin bok "The River Nile in the Age of the British" om Nilen - en av de elver som har innvirket på verdens skjebne siden Moses lå i sivet. Den er utgitt i London og New York og som billigutgave ved American University i Egypt, anbefalt av det britiske instituttet for Midtøstenstudier. Boken setter nytt søkelys på hvordan det britiske koloniveldet la under seg Nilens umåtelige nedslagsfelt gjennom ti land fra Middelhavet til Afrikas hjerte, og med dette, i Tvedts ord, "gjennomførte den største omveltning i Egypt siden faraos tid".- Nildalen er det område i verden hvor Norge har gitt mest u-hjelp, sier han. - Ikke minst til bistandspolitikernes yndling, Tanzania, og til land som Kenya, Uganda, Etiopia og Sudan. Under Norges fredsanstrengelser i Sudan er det påfallende å se at rettighetene til Nilens vann ikke er tatt opp i fredsavtalen, til tross for at dette er et avgjørende anliggende.Diplomatiet.
- Jeg blir slått av hvor profesjonelt det gamle britiske diplomatiet var. Britene utviklet en kunnskapstradisjon, og de har vært i stand til å overlevere sin viten. I norsk utenrikstjeneste i den tredje verden er det en tendens til at hver ny tjenestemann starter med blanke ark. Kanskje er vi bedre på dette der realpolitiske interesser står på spill for oss, slik som i nordområdene, sier Tvedt.- Den britiske imperiemakt i området endte med nederlaget i Suez i 1956-57. Etter annen verdenskrig var britene ruinert, og hadde ikke penger til å opprettholde sitt herredømme, særlig ikke da de ble stoppet av amerikanerne, som mente kolonisystemet var foreldet.NRK-serien.
Tvedt tok for noen år siden TV-seerne med seg på en reise gjennom vannets historie, som ble en av NRKs fulltreffere: Serien har gått i over 100 land. Nå lager han en ny serie, om fremtidsutsiktene for ferskvannet på kloden. Samtidig er han i ferd med å utgi et internasjonalt bokverk om vannets historie.- Som østlending flyttet jeg til Bergen, og ble overveldet av de nedbørmengder som byens folk vasset rundt i. De tok det som en selvfølge, mens man i mer tørrlagte deler av verden er smertelig klar over vår totale avmakt uten vann. Den innsikten er mer åpenbar for 80 millioner egyptere som bygger hele sin eksistens på at en enkelt elv, Nilen, har funnet sitt løp gjennom Saharas ørken på veien mot havet.Les også
Siste fra seksjon
-
Folkefeirer kongeparet
Variert musikk og tre nyskrevne tekster er "gaven" til kongeparet når de feires med forestilling på Operataket i neste uke. Herborg Kråkevik leder folkefesten.
22 mai 2012 15:10
Relaterte bilder
Professor Terje Tvedt var i Kina i fjor høst for å spille inn scener til TV-serien "En reise i vannets fremtid". Her i samtale med ingeniørstudent Zhenyi Zhang. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG


Kommentarer