–Det uttales Måskva, ikke Mosskva. Det uttales Låndån, ikke London. Og hvis du er i en situasjon hvor du skal snakke korrekt, så heter det ikke tjueti, men totusenogti. Punktum.

Det er tidlig formiddag, men Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, er urokkelig. Og urolig. Uroen skyldes NRKs språkbruk i nyhetssendinger, og kanskje også at han for en gangs skyld er enig med språkprofessor Finn-Erik Vinje, som har gått hardt ut mot NRK i Aftenposten. Vinje etterlyser et «riksgyldig standardspråk» i NRKs sendinger.

Retningsgivende.

–Ja, jeg er enig med ham i prinsippet. Hans poeng er at vi i vårt språksamfunn må ha en plass hvor folk kan lytte til talt nynorsk og talt bokmål og regne med at det de hører, kan være retningsgivende.

–Hvorfor må vi det?

–Fordi nyhetsspråket er det liturgiske språket i NRK, det er det mest mulig avpersonifiserte språket. Det er med nyhetsoppleseren som med presten i kirken, han kan holde tale på totendialekt om han vil, men når han fremfører liturgien, fremføres den enten på standard bokmål eller på standard nynorsk.

–I denne sammenheng er det individuelle språket likegyldig, det er det såkalte overindividuelle som gjelder. Hvis NRK ikke sørger for at kravet om standardspråk blir opprettholdt i nyhetssendinger, så finnes det ikke noe sted hvor vi kan høre det. Og det er alvorlig, sier Lomheim.

Begynte med Bjerkaas.

Ifølge Finn-Erik Vinje startet oppmykningen etter at Hans-Tore Bjerkaas ble kringkastingssjef i 2007.

–Jeg har 23 år bak meg som språkkonsulent i NRK, og har jobbet under fire tidligere kringkastingssjefer. Ingen av dem var i nærheten av en slik praksis, sier språkprofessoren, som savner et referansepunkt for norsk talespråk.

–Det er fint å ha et sted hvor vi kan henvise til og si: «Her er det eksemplariske norske språk.» NRK har regler, men de følges ikke. De ser bort fra eksistensen av et standardspråk. Alt er lov, det er fritt frem.

–Er det ikke positivt om NRK vil løsne litt på snippen?

–Jeg forstår motivet deres med å løsne opp, men da må de tenke på konsekvensene. Det er nok av programmer hvor de kan løsne opp i språket, men ikke i nyhetsprogrammer.

–Men har NRK samme sentrale posisjon i dag som før? Er det så viktig at NRK tar ansvar for dette?

–NRK har samme innflytelse i dag, og vil ha det i uoverskuelig fremtid. Vi sier til innvandrere og andre som vil lære norsk språk: Lytt til Dagsnytt på NRK. Slik får de begrep om hva som anses som korrekt. På samme måte som de i Storbritannia ber folk lytte til BBC, sier Vinje.

Uklar ledelse.

Også Lomheim fastslår at NRK har et spesielt ansvar.

–NRK har sin konsesjon fra departementet, og både derfra og i NRKs egne språkregler er det brukt formuleringer som «språklig ansvar» og «kvalitetsnorsk». I samtaler med ansatte i NRK har jeg oppfattet at enkelte mener at den redaksjonelt ansvarlige selv kan vurdere hvorvidt de skal bruke dialekt eller standardspråk i nyhetssendingene. Dette uroer meg, sier Lomheim.

–Har ledelsen i NRK gitt signaler om dette?

–Jeg tror ledelsen har vært uklar og derfor blir det slik.

–Hva bør NRK gjøre nå?

–De bør presisere hvordan disse reglene skal forstås. Reglene er gode nok – praksis er ikke god nok. Et strategisk råd ville være: Ikke rør disse reglene! Hvis NRK gjør det, står de i fare for å miste en strategisk posisjon i det norske medielandskapet. I dag regner folk med at det som kommer fra NRKs nyhetssendinger, er korrekt. Å gi dette opp vil være en tragedie for NRK, sier Lomheim.