Dagsrevyen har gradvis mistet sin tidligere helt sentrale posisjon som den TV-sendingen vi bare måtte få med oss. Noe av årsaken er selvsagt veksten i mediemangfold og konkurransen fra både nett og andre TV-kanaler, men minst like viktig er det at redaksjonen har vært drevet unødvendig traust. De gode sakene har fått for kort sendetid til å skinne, og den litt for avslepne formen har ofte ikke klart å holde på oppmerksomheten.

Da det ble klart at Dagsrevyen skulle utvides til hele 45 minutter hver dag, erklærte sjefen, Jon Gelius, at målet var å dyrke «nærvær og refleksjon». De to er på mange måter motsetninger i TV-sammenheng, men like fullt har det vært underskudd på begge to i Dagsrevyen.

Lykkes.

Om første sending er en indikasjon på både formen og nivået fremover, har han lyktes godt. Med flere solide reportasjer på opp mot 5–6 minutter, med fin balanse mellom eksperter og helt vanlige folk, og med kortere bolker innimellom, ble det faktisk mer av begge deler.

Åpningssaken i går var dessverre en litt uformelig sak om boligprisene, som i typisk Dagsrevyen-stil ga meg følelsen av at «dette har jeg hørt før». Men den nye, mer tilbakelente stilen som ble brukt på intervjuet med finansministeren, gir et litt mer tenksomt og mindre masete preg. Hvis Dagsrevyen i tillegg kunne kvitte seg med sitt offisiøse statsråd-syndrom og i stedet invitere flere mennesker som har noe virkelig interessant å fylle tiden min med, ville jeg vært enda mer fornøyd.

Halvor Folgerø og Øyvor Bakke presenterte en slags frokost-TV på kveldstid i "Førkveld".

FOTO: Marit Hommedal

En meget grundig og gripende sak om etniske skiller i Oslos barnehager gjenopprettet balansen. På ganske elegant vis ble den videreutviklet utover kvelden, et viktig planlagt trekk ved nysatsingen. Den samme saken ble først debattert i en egen bolk mot slutten av Dagsrevyen, der innslaget med to foreldre også ble lekkert videreført.

Senere møtte foreldre fra samme barnehage opp i nyskapingen Aktuelt på NRK2. Her viser NRK virkelig hvordan kanalene kan bygge hverandre opp. For seeren føltes det ikke som repetisjoner og unødig reklame, snarere som relevante muligheter til videre fordypning. Aktuelt har enda lengre innslag og debatter enn Dagsrevyen, men har likevel en kjappere stil enn de mest maratonpregede debattprogrammene. Det funker fint.

Førkveld.

Mens Dagsrevyen glinset av nysatsing, var det ikke akkurat satsing som preget den nye programposten Førkveld. Den skal gå hver dag i den gamle sendeflaten til barne-TV. Barneprogrammene er i sin helhet flyttet over til NRK Super, og mesteparten av første program gikk med til å mimre om det. Programmet utgir seg for å være som en twistpose – med «fin innpakning og variert innhold».

Programmet fremstår som en slags frokost-TV på kveldstid, laget daglig i Bergen og opplagt siktet inn for å tilfredsstille distriktene. Men må et program ha lavere kvalitet bare fordi det er distriktsrettet, NRK? Alt fra skrukkete studiodekor og billig lyssetting til gjester som altfor ofte fikk prate om ting som ikke var viktige for dem (Lene Alexandra Øiens opplevelse av barne-TV var et foreløpig lavmål), tyder på at NRK Hordaland trakk det korteste strået da ressursene ble utdelt.

At NRK med Førkveld også legger opp til 45 minutter med intervjuer med deltagere og aktører i kringkasterens egne programmer (i dette tilfellet Melodi Grand Prix og barne-TV), i reneste Senkveld-stil, er simpelthen ikke lisensen vår verdig. Tirsdag loves vi to radiofjes fra P3! Med 45 minutter hver eneste dag på Norges største kanal, må det være lov å forvente kvalitet. Heldigvis klarte nye Dagsrevyen å levere nettopp det.