Les også:

Sexistiske menn og moderlige lesber underholder USA

Betaler for å bli omtalt i Mad Men

- Var disse folkene bare dumme?

Filosof Landon W. Schurtz stiller spørsmålet retorisk i en samtale med Aftenposten, og henviser til figurene i den amerikanske TV-serien Mad Men. Et absurd høyt alkohol- og tobakkonsum, strenge kjønnsrollemønstre, rasisme og sextrakassering - alt det vi anser som fullstendig uakseptabelt blant alminnelige mennesker i den vestlige verden i dag - fremstår som en integrert del av formell skikk og bruk i Mad Men - serien som sies å være et speilbilde av 1960-årenes middelklasse i New York.

- Selvsagt var ikke disse folkene dumme. Hovedpersonen Don Draper er åpenbart et markedsføringsgeni og en svært intelligent mann, men det er liksom så mye disse menneskene burde visst, som de av en eller annen grunn ikke gjør, sier Schurtz.

- Ja, hvorfor gjør de ikke det?

- Dette handler selvsagt om at figurene i serien er begrenset av tiden de lever i og de begrensede kunnskapsressursene man hadde i 1960-årene.

Unik serie

I forrige uke var det première på 4. sesong av TV-serien i USA. Schurtz er en av forfatterne av boken Mad Men and Philosophy, som nylig er utgitt på forlaget Blackwell. Boken inngår i serien «Blackwell philosophy and pop culture series», som etter hvert har satt det meste av amerikansk film og TV inn i et filosofisk perspektiv.

Schurtz mener Mad Men får til noe helt unikt.

- Det er alltid fascinerende å se historiske filmer og serier, men fascinasjonen ligger som regel alltid på den teknologiske siden. Dette ser vi også igjen i Mad Men, for eksempel i kleskoden og skrivemaskinene. Men denne serien har en sjelden dimensjon, og det er at den speiler mentaliteten i fortiden så godt. Resultatet er at figurene, for oss i dag, nærmest fremstår som barn i sin uvitenhet, samtidig som de fysiske rammene fra denne tiden ikke skiller seg så voldsomt fra verden i dag. Vi ser hvor langt vi faktisk har kommet på 50 år i utviklingen kunnskap og mentaliteter. Jeg tror dette er svært sentralt for populariteten til serien, sier Schurtz, som ikke kan komme på andre TV-serier eller filmer som gjør dette like treffende.

Kjønn av sin tid

Samfunnet og miljøet serien portretterer er et renskåret mannssamfunn, noe seriens tittel også bærer budskapet om. Men karakterene i serien er ikke bare menn. Kvinnene er synlige og til stede, men fyller åpenbart andre funksjoner enn mennene i 1960-årenes reklamebransje. Ashley Barkman foreleser i engelsk ved Toronto University i Canada og har skrevet et kapittel om feminisme i Mad Men. Hun mener Mad Men er en tydelig feministisk TV-serie.

- Kvinnenes rolle i Mad Men gjør at man blir sjokkert over hvor dårlig stilt kvinnene var på denne tiden. Hvordan de måtte godta seksuell trakassering, overgrep og manglende rettigheter. Dette er spesielt virkningsfullt ettersom 1960-årene ikke er så fryktelig lenge siden, sier Barkman.

- Tror du serien kan bidra til å legitimere kvinnekampen for Mad Mens seere i dag?

- På ett plan tror jeg det. Man får en voldsom sympati for disse kvinnene som forsøker å løsrive seg fra normene i 1960-tallssamfunnet. Det er dette vi kaller feminismens andre bølge. I dag er vi inne i feminismens tredje bølge. Nå er det ikke lenger like synlig saker man kjemper for. I dag er det likelønn og representasjon i høyere organer. Hvorvidt kvinnekampen i sekstiårene kan gi forståelse for kampen som kjempes i dag, er jeg usikker på, sier Barkman, som tror at man vil se mer progressiv kvinnekamp fremover i serien.

Identitet

Rod Carveth, professor i medievitenskap ved Emerson College i Boston, er bokens redaktør sammen med James B. South. Carveth mener en bok om filosofien i Mad Men er interessant av to grunner.

- Først og fremst er dette en veldig populær serie som millioner av TV-seere får med seg hver uke. Serien er vel ansett og har fått svært positive tilbakemeldinger fra film- og TV-kritikere. For det andre ligger det utrolig mange interessante problemstillinger i serien der jakten på identitet er blant de viktigste. I tillegg ligger det mange viktige historiske temaer i serien, som det er fruktbart å se igjen og forholde seg til, for eksempel kjønnsperspektivet og rasespøsmålet, sier Carveth.