Innimellom ekstreme realityserier og amerikanske såper satser TVNorge nå tungt på å pusse opp Oslo. TV-kanalen vil blant annet skaffe penger til matematikkrom på Ila skole.
AV:
ingrid
k.
lund
Publisert: Oppdatert:
Kjente fjes som Ellen Horn, Harald Heide-Steen jr., Brynjar Meling, Kari Svendsen, Geir Schau og Kjetil Try slår sine pjalter sammen med TVNorges administrerende direktør Morten Aass og stiller velvillig opp på den kommersielle TV-kanalens dugnad for å gjøre Oslo til en bedre by - et oppussningsarbeid fjernsynsseerne kan følge hver torsdag i TVNorges Oslo-avdelings nye storsatsing, "Oslo-dugnaden". - Vi som ny lokalfjernsynsstasjon vil vise at vi tar samfunnssamsvar. Ved hjelp av kameraene våre ønsker vi å få i gang den gode, gamle dugnadsånden i Oslo. Etter å ha fått 300.000 kroner til prosjektet fra Statens medieforvaltning, startet jakten på aktuelle dugnadsprosjekter. Og nå har vi har blinket oss ut tre prosjekter innenfor kategoriene idrett og ungdom, skole og et sosialt ansvar, sier TVNorges nyhets- og faktasjef Hallbjørn Saunes.
Lokalpatriotisme
Hockeyklubben Manglerud Star har lenge støttet Nei til narkotika-aksjonen og drevet forebyggende arbeid blant ungdom. For å lage et bedre miljø for de unge i drabantbyen bygger dugnadsgjengen - bestående av barn og foreldre på Manglerud og det lokale næringslivet - under TVNorges ledelse en ny bane for unge ishockey-spillere. Med på dugnadslaget er også Manglerud-guttene Geir "Glen Rodney" Schau og Kjetil Try.- Jeg stiller opp fordi jeg er Manglerud-patriot, selvfølgelig; jeg er en fyr som er oppvokst på Manglerud og som har hatt kontakt med Manglerud Star siden jeg var liten. Det er kjempefint at det kommer en skytebane der unge kan møtes og gjøre det de har både glede og godt av. Dessuten får vi bedre hockyspillere på den måten, sier reklamebyrå-sjef Try.
Unisont "ja"
Også bakgården på Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter for rusmisbrukere i Sporveisgata blir pusset opp under "Oslo-dugnaden". Og på nedslitte Ila skole gjøres en gammel guttedo om til et matematikkrom der elevene kan gå for å bli bedre i matte. I tillegg til kjendisene og, ikke minst, lokalmiljøet som skal nyte fruktene av dugnadsarbeidet, stiller også det lokale næringslivet aktivt opp om programkonseptet. Hovedstadens næringsliv har foreløpig spyttet inn over én million kroner i form av bygningsmaterialer, verktøy og arbeidskraft til "Oslo-dugnaden".- Folk synes det er et morsomt og bra tiltak - vi har ikke fått et eneste "nei" fra noen av dem vi har kontaktet, sier Saunes i TVNorge.
Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid
SETTER FOKUS PÅ OFFENTLIG VEDLIKEHOLD
Oslopolitikerne synes det er fint at TVNorge tar initiativ og setter i gang et dugnadsarbeid for å pusse opp hovedstaden.- Det er veldig bra at de gjør sitt for å vekke dugnadsånden, som nok var mer utbredt før når folk hadde er tid til rådighet. Hvis de bidrar til at flere bruker tiden til en innsats i nærmiljøet, er det bra. Men det er ikke slik Oslo skal pusses opp, vi pusser opp skolene for en milliard i året og ett klasserom er en bagatell i den sammenheng, sier byrådsleder Erling Lae fra Høyre. Han får støtte fra Fremskrittspartiets byråd for velferd og sosiale tjenester Margaret Eckbo. - Generelt er det ikke slik Oslo skal pusses opp, men frivillige initiativ er viktig for en rekke tilbud i byen. Oslo kommune vil hjelpe til, men det må en egeninnsats til for å holde alle tilbudene ved like, sier hun. Sosialistisk Venstrepartis Kari Pahle oppfatter "Oslo-dugnad" som en kreativ måte å belyse problemstillingen med privat rikdom og offentlig fattigdom på. - Jeg oppfatter programmet som TVNorges måte å sette fokus på at den offentlige sektor er for dårlig vedlikeholdt. Det er jeg helt enig i. Ta for eksempel Ila skole - det er forferdelig trist at den ikke er med i et rehabiliteringsprogram, den skolen burde vært vedlikeholdt forlengst. Men på lengre sikt er ikke løsningen at de private skal gå inn og ordne alt selv; lokalmiljøets krefter bør brukes på andre ting enn å pusse opp offentlig eiendom. Personlig mener jeg løsningen er å finne i en helt annen kommuneøkonomi, sier hun.
