- Det er jeg som er mainstream

Aftenpostens Cathrine Elnan refererer Martin Grüner Larsens gale tolkning av mitt engasjement når det gjelder de nye familielovene som ble innført 2009. Det er pussig at en journalist i Klassekampen ikke er bedre orientert om den nedtrappingen av menneskerettighetene som lå bak den nye lovgivningen.

Den nye «ekteskapsloven», viste seg å ha en målgruppe på ca. 1000 mennesker. Kun 35 prosent av partnere (av ca. 3500) har latt seg overføre. Partnerskapsloven var identisk med den gamle og nå nedlagte ekteskapsloven, bortsett fra § 1, der det het at to homofile kunne inngå partnerskap. Det finnes altså en betydelig likegyldighet og/eller motstand blant partnere mot den nye loven som media ikke har fanget opp. Det har ingen rettsvirkninger å få en «bryllupsdato» etter 2009, har den betydning for pensjonsrettigheter eller lignende, slår det negativt ut. Nå kan ikke homofile lenger bli partnere, loven er nedlagt.

Partnere fikk altså rett til å samtykke til den nye lovgivningen, det fikk ikke gammelgifte, ca. 1, 6 millioner mennesker. Å forskjellsbehandle like grupper er diskriminering, det var jo likhet som var målet for endringen? Dessuten kan det nå stilles spørsmål ved de gamle ekteskapenes gyldighet, ettersom betingelsen for ekteskapets gyldighet er fri vilje og samtykke. Det hadde ikke vært noe problem å innhente samtykke fra alle som ble berørt av endringene. Hvorfor ble ikke det gjort? Nå kan heterofile bare bli partnere, den gamle loven er også nedlagt.

Med den nye lovgivningen mistet også barnet rett til far, da medmor kan tre inn i stedet for far. Det er brudd på FNs barnekonvensjon. Når surrogati blir tillatt i Norge får vi barn som mister retten til mor. Endringene i familielovgivningens viktigste mål var å gjøre barnet til en vare og innføre barnemarkedet. Det ekstremt dårlige juridiske håndverk kan få betydning for mange barn og voksne.

Larsen hevder at jeg fikk Fritt Ords Pris fordi jeg ikke var mainstream. Faktum er at det er jeg som er mainstream i dette spørsmålet. De politisk korrekte som ler av barnets medfødte rettigheter til mor og far, er en sær utgruppe. Et lite mindretall hersker over det store flertallet.

Nå venter vår klage i Strasbourg der 542 ektepar står bak. Den må vi vinne, vi krever rett til å reise sak. Deretter vinner vi saken i Norge, vi krever respekt for ektepars personverdighet, ekteskapsloven vi giftet oss etter og likebehandling med partnere. Altså bare minimumskrav i et demokrati.