Vi lever ikke sunt. Vi røyker, drikker og eter for mye. Vi har sex uten å beskytte oss. Vi trener for lite.

Men stort sett er det bare røykere som blir målskive for statlig skrekkpropaganda. I syv uker skal helsemyndighetene igjen og igjen vise frem filmen med nærbilder av hvordan en halspulsåre opereres, fulgt av de vanlige bildene av tjærefylte lunger.

Kampanjene virker, og stadig færre nordmenn røyker. Men selv om helsemyndighetene vet at vi også lider under en rekke andre uvaner, slipper vi å bli utsatt for nærbilder av hva dette faktisk gjør med oss. Kanskje fordi helsebyråkrater og politikere har de samme svakhetene som oss andre, de vet at retten til å ødelegge seg selv er ett av de valgene man har som menneske.

Les også

Ny skrekk-video skal skremme folk fra å røyke

Se Helsedirektoratets nye kampanjevideo.

Røykere er ekskludert fra denne friheten, bare et par generasjoner etter at sigaretter var stas. Røyking er farlig, og for én generasjon siden begynte helsepersonell -  i aller beste hensikt -  å vise frem svarte, innrøykte lunger, side om side med friske, rosa, ikke-røykende lunger. Samt bilder av hvor mye tjære som kunne samle seg i lungene i løpet av en røykers karrière. Med årene er røykere blitt en pariakaste.

Litere med fett

Kan vi forestille oss en statlig kampanje som viser hvor mye skadelig fett som samler seg på en overvektig kropp? Pent dissekert fra en fet avdød, dandert i studio for fotografering? Hvorfor vil ikke myndighetene vise oss sannheten om fedme?

Når kan vi vente oss den nakne sannhet om de tragiske konsekvensene som kan følge av å spise for mye mat, ha sex uten beskyttelse eller drikke mer alkohol enn vi burde?

Les også

To av ti røykere vil slutte

18 prosent av røykerne i Norge har planer om å slutte å røyke fra nå av, viser en undersøkelse fra Helsedirektoratet.

Antall alkoholrelaterte sykdommer og skader tilsier at vi forlengst skulle ha blitt vist et tverrsnitt av skrumpleveren fra en som viste seg å ikke tåle alkohol, side om side med en frisk lever. Kanskje supplert med en nærgående dokumentar om brukerens skamfullt nervøse partner, hans fryktsomme barn og hans egen selvfornektelse. Hva med en dokumentar fra dagliglivet til et offer som er skadet for livet, maltraktert for livet av en full ungdom eller kjørt ned av en promillebefengt trebarnsmor?

Fostre på nært hold

Hvorfor vil ikke myndighetene vise oss sannheten om alkoholmisbruk? Fordi det er skamfullt, og fordi det ikke er alle fakta vi vil bli minnet på. Sånn er det også å være menneske.

Selv om vi er bekymret for høye aborttall, finnes det knapt noen planer hos helsemyndighetene om å ta oss med inn i livmoren under en provosert abort, og la oss se et foster bli skrapt ut. Da de to fundamentalistiske prestene og abortmotstanderne Børre Knudsen og Ludvig Nessa forsøkte seg på lignende metoder, ble de møtt med avsky. Et stykke på vei var det fakta de formidlet, men fakta vi ikke ville ha. I tillegg var sammenhengen ofte forferdelig feil, som aksjoner på sykehus hos aborterende kvinner.

Det hele endte med at Nessa og Knudsen ble forvist til samfunnets skammekrok.

Mot årets røykekampanje har bare få stemmer hevet seg. "Helsedirektoratet kan ta kritikken med ro. Kampanjen baserer seg på fakta", skrev Vårt Land på lederplass i går, og etterlyste lignende kampanjer om alkoholens skadevirkninger.

Fakta på bordet

I et åpent samfunn skal vi ikke underslå fakta, og vi skal ikke holde oss med tabuer om livsstil, kropp og helse. Spørsmålet er heller i hvilken form fakta skal på bordet, og i hvilke sammenhenger. Å påføre skam i oppdragende virkning er en foreldet handlemåte. Vi kan ikke holde oss med pariakaster som utsettes for statlige kampanjer basert på skam.

Og hensikten skal aldri kunne hellige middelet.

De fleste nordmenn velter seg i en overflod, i en grad at det truer mange av oss på livet. Hvis det er slik at kampanjer med skrekk og skremsel er det eneste som biter på oss, må vi få en diskusjon om hvor disse grensene går.

Spørsmålet er hvem av oss som er nestemann ut i mørket. De feite? De fulle? De abortsøkende? Eller kanskje de hivsmittede?

inger.anne.olsen@aftenposten.no