- Klokt å begrense internettbruk

Det er lærernes oppgave å lede arbeidet og sørge for at undervisningstida brukes effektivt. Noen ganger er det gode grunner, faglig og pedagogisk, til å bruke Internett i timene.

Andre ganger er dette uhensiktsmessig, og elevene vil da kaste bort tid og tanker på aktiviteter som sporer dem av.

I noen fag er det svært viktig at læreren får med seg elevene i lengre resonnementer der man øver på problemløsning. Slike tankerekker krever ro og konsentrasjon.

Raske stimuli

Arbeid med fag kan være både strevsomt og kjedelig, og det kan ta lang tid før man får belønning og opplever gleden ved å mestre noe nytt. Internett byr derimot på umiddelbar moro, raske stimuli og digitale vennetreff - alt etter egen smak og eget behag. Det er urealistisk å kreve at lærere i alle timer skal være så fantastiske til å undervise at de klarer å konkurrere ut en slik underholdningsmaskin. Ofte skjønner elevene dette og kopler selv ut Internett og konsentrerer seg om arbeidet med faget. Men det finnes også elever som stadig insisterer på at de må få gjøre som de selv vil, og bruker uendelig med skoletid på å diskutere og forhandle.

Da havner læreren i en vanskelig situasjon: Skal de mest umodne elevene få drive med sitt på Internett, mens lærer underviser de mer motiverte? Hvor mye av felles undervisningstid skal brukes på diskusjoner og grensesetting? Lærere vet at det er stor forskjell på elever, noen har stor selvdisiplin og kan få stor frihet, andre glemmer seg bort og velger minste motstands vei så snart de har et valg. Slik er den pedagogiske hverdagen i skolen, og det er lærernes oppgave å håndtere denne.

Dersom lærerne på en skole mener at det faktisk er nødvendig å skru av Internett, så må de ha den muligheten og myndigheten.

Ansvar for egen læring?

Denne debatten handler i bunn og grunn om det skal være opp til den enkelte elev å bestemme hvilket innhold og hvilke aktiviteter som skal fylle skolens undervisningstimer. På 1990-tallet fikk norsk skole en pedagogisk parole som sa at elevene selv skulle ha ansvar for egen læring. Det ble et ideal at elevene selv skulle velge om og når og hvordan de eventuelt ville arbeide med fagene.

I dag vet vi at dette var dumt og urealistisk.

Det førte til dårlige læringsresultater for mange elever, og det rammet sosialt skjevt. En skole som ikke kan eller vil styre elevenes internettaktiviteter i timene, er en skole som svikter svært mange av elevene.