De første juletrærne dukket opp i Schlesien i Preussen på 1500-tallet, med det var først da Goethe i «Den unge Werthers lidelser» fra 1774 beskriver juletreet slik vi kjenner det i dag, at skikken bredte om seg både i Tyskland, det øvrige Europa og USA:

«Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der ble uventet aabnet, og Tilsynekomsten av et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler brakte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse), heter det fra den store poetens hånd.

Frukt og kaker.

Det var i forsamlingslokaler at trærne ble tatt inn og pyntet med frukt og kaker. Utover på 1800-tallet tok tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk skikken med seg til andre land.

I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet. Et av Danmarks første juletrær ble tent på godset Holsteinborg i 1808.

Liv og synd.

Her hjemme var det prester og lærere i byene som først grep tradisjonen med juletre. En tysk kvinne bosatt i Christiania hadde det første juletreet man vet om i Norge. Det var i 1822 og treet hadde en linedanser i toppen. De første årene var juletreet forbeholdt det øvre sjikt i befolkningen.

Juletreet er symbolet på selve livet, og minner oss om gjenfødelse og fruktbarhet. Men slett ikke alle var like begeistret for tradisjonen med å ta et tre inn i stua. Læstadianerne i Nord-Norge så på juletreet som ren synd. Enda mindre spiselig for noen var det å gå rundt juletreet. Dette var avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven.

–Noen mente det var jålete med juletre, forteller formidlingskonsulent Marit Odden ved Norsk Folkemuseum i Oslo. Der har de i førjulstiden pyntet 13 juletrær fra ulike tidsepoker.

Levende lys.

Iben Margrethe Vaag (5), Elliot Stange (5) og Armand Stange (3 1/2) synes det er flott med levende lys på juletre, men litt skummelt også, da de besøkte Folkemuseet en sur desemberdag. Mest sans har de for pepperkakene på trærne som var pyntet som på slutten av 1800-tallet. Mat på treet, som nøtter i papirnett var vanlig på den tiden.

–Det fortelles at i Stryn hadde en familie pyntet treet fullt av mat. Alt ble spist opp julaften og treet kastet ut første juledag, sier Odden.

I små arbeiderboliger, hvor familier lå side om side på flatsenger, hang man juletrærne i taket.

I 1880 kom det første glanspapiret til Norge, og med det, hjemmelaget julepynt, formet etter beste evne av små barnehender. Kjøpekuler var likevel det aller gjeveste. Det vitnet om god økonomi.

Grantreet er selve juletreet for de fleste i Norge. Julepynten skulle være rød. Vi husker alle Nora i Ibsens Et dukkehjem som pyntet juletreet med rød blomster.

Johan Sebastian Wellhaven og Henrik Wergeland bidro begge med sine dikt til å gjøre juletreet kjent over hele Norge.

To millioner trær.

I dag kjøper vi rundt to millioner juletrær. Hele 90 prosent av oss holder tradisjonen i hevd. Du bør imidlertid ikke være skråsikker på at juletreet du kjøper er fra de dype norske skoger. De fleste juletrær som selges i Norge, kommer fra trefarmer i Danmark. 10 prosent av oss foretrekker juletre i plast.

Hvordan vi pynter treet, varierer i dag som før. Noen henger juletrepynten de husker fra egen barndom på treet. Andre gleder egne og andres barn med å henge juletrepynten de har laget på treet. Levende lys, er imidlertid en sjeldenhet når Sølvguttene julaften synger julen inn i de tusen hjem.

Design trær.

Andre igjen sverger til de mer moderne trærne, eller designtreet, hvor alle kulene er hvite eller sølvfarget, og hvor norske flagg, gammeldags glitter og hjemmelaget kurver er strengt forbudt.

Personlig tar jeg nok frem den gamle papirnissen, og sørger for at fjeset med et lite kryss – tegnet på med blyant av min mor da hun var liten- fordi det fjeset var vennligere enn det på den andre siden – også i år vender ut i stuen. Det handler om tradisjoner.