Ansett en «funkis»

Halvparten av arbeidsgivere og arbeidstagere anser sin arbeidsplass som «uegnet for personer i rullestol», viser en undersøkelse gjort av IA-rådet Trøndelag tidligere i år. Men 50 prosent av arbeidsplassene er ikke fysisk utilgjengelige for «hjulbente». I disse tallene skjuler det seg holdninger som ikke liker dagens lys.

Offentlig sektor skiller seg ut som mest positiv til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette kan ha en sammenheng med at de fleste bygg har tilgang for rullestolbrukere. Det er for alle mest aktuelt å dra på jobbintervju et sted hvor en faktisk kommer inn. Villighet til å tilrettelegge spiller en viktig rolle for hvor aktuell en arbeidsplass er å søke til.

Fordommer

En tredjedel av sørtrønderske ledere mener at deres arbeidsplass er svært dårlig egnet for personer med lettere psykiske lidelser. Frykt for redusert arbeidsmiljø og effektivitet brukes som forklaringer. Når fordommer er den avgjørende barrièren, er det vanskelig å tilrettelegge. Hvor sterk sammenheng er det mellom de grunnleggende antagelsene vi har, og vår vilje til å inkludere? Dette er ikke et spørsmål bare offentlig og privat sektor må stille seg, men også hver og en av oss.

Som kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås påpekte i Aftenposten 6. juli utgjør personer med nedsatt funksjonsevne en betydelig uutnyttet arbeidskraft. Det finnes særdeles mye potensial som ikke blir nyttiggjort. Arbeidsløshet er intet godt alternativ, hverken for dem som ikke får brukt sin kompetanse, eller for arbeidsplassene som går glipp av viktige ressurser. Vi som samfunn påvirkes av at vi ikke ansetter personer med nedsatt funksjonsevne, og funksjonshemmede påvirkes av stigmatiseringen og holdningene de står overfor i samfunnet. Å gå arbeidsledig over tid, og aldri bli anerkjent, øker hindringene på vei inn i arbeidsmarkedet.

Gjennom blant annet Jobbstrategien har Regjeringen gitt et løft for at alle som har mulighet til det, skal være i jobb. Blant annet skal arbeidslivscoacher følge opp, og gi kunnskap til, arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig skal diskrimineringslover sikre at ingen siles ut på grunnlag som er irrelevant for den jobben det søkes på. Det arbeides kontinuerlig med å sikre en god kobling av arbeidsgivere og arbeidstagere på et bredt arbeidsmarked.

Mer kunnskap og erfaring

I tillegg til strategier, lovgivning og åpne debatter, trenger vi imidlertid en holdningsendring hos enkeltmennesker. Vi trenger mer kunnskap og erfaring, og eneste måte å oppnå det på er gjennom å lære og erfare.

Funksjonshemmede er også mennesker, med sine svakheter og styrker. Flere funksjonshemmede fortjener å bli anerkjent for de ressursene de er, og Norge fortjener at deres evner kommer til sin rett. Vi kan ikke bare legge skyld og ansvar på hverandre for at for mange funksjonshemmede ikke er i jobb. Det koker til slutt ned til at det er vi, arbeidsgivere og arbeidstagere, som må bestemme oss for om vi lar det skje.