776 NORSKE JØDER ble drept i nazistenes leirer. I motsetning til myndighetene i mange andre land var norske myndigheter villige til å hjelpe nazistene både med å lokalisere og å samle inn våre egne jøder.
Nazistene sto for selve drapene. Men det var nordmenn som lokaliserte de norske jødene. Det var nordmenn som banket på skoledører og hentet ut klassens jøde, det var nordmenn som samlet inn hele familier, store og små, og leverte dem til tyskerne.
Bare på én dag – 26. november 1942 – ble 532 jøder stuet sammen på lasteskipet Donau, og sendt til Polen. Bare ni av dem overlevde nazistenes leire.
DEN ENESTE gjenlevende av dem i dag, Samuel Steinmann, var til stede da norske jøder i går fikk en offisiell beklagelse for at dette kunne skje på norsk jord. Statsminister Jens Stoltenberg omtalte denne novemberdagen i 1942 som dagen da holocaust kom til Norge.
Fra før har vi hatt en teknisk aksept av ansvaret den norske stat bar på. Det kom da et enstemmig storting for fire år siden ble enig om et økonomisk oppgjør til norske jøder. Gårsdagens beklagelse var et moralsk uttrykk for den skyld vi alle bærer. For selv om det var nazistene som sto for torturen og drapene på norske jøder, ble ugjerningene muliggjort gjennom bidrag fra en rekke nordmenn.
JØDER som ble arrestert under andre verdenskrig, ble fratatt sitt norske statsborgerskap. Og selv da krigen var over, ble de overlevende jødene rammet av en grotesk statlig logikk. Da De hvite bussene skulle hente hjem norske overlevende fra konsentrasjonsleirene, fikk ikke jødene bli med bussene hjem. Regjeringen ville bare finansiere hjemtransport for norske statsborgere.
PÅ FNs INTERNASJONALE minnedag for holocaustofrene minnet statsministeren oss om at ideene som ledet til holocaust, fremdeles lever. Norske jøder lever fremdeles i frykt. Det samme gjør andre minoriteter. «Å verne utsatte grupper mot trusler og vold er et oppdrag for fellesskapet», sa Stoltenberg.
EN BEKLAGELSE får bare verdi dersom vi er i stand til å lære av våre feil. Én liten unnlatelsessynd kan synes uskyldig og ufarlig. Men når den gjentas av mange, kan resultatet bli katastrofalt. Ansvaret for å unngå at slikt kan skje, ligger på den enkelte, men det ligger også på Staten.
«Intet menneske, ingen minoritet skal behøve å leve i frykt her i landet, sa statsministeren i går.
Det er et løfte som forplikter.
Kommentarer