Arbeidsglede er livsglede, men ikke for unge uføre

Surfende inn på en bølge av fordommer kommer forbilder som Cato Zahl Pedersen, Torstein Lerhol og Trond Mohn med generaliserende og fordømmende uttalelser om «late unge uføre» og møter bifall fra folk som burde vite bedre. Det har tydeligvis blitt moteriktig å hetse syke mennesker.

Hetsen mot de unge uføre er massiv, og det går spesielt hardt ut over de som lever med usynlig funksjonshemming - det vil si de fleste. Hvis de bruker kreftene sine på å gjøre noe sosialt og tar seg ut av huset, møter de mistro og hån fra omgivelsene fordi de ikke ser syke nok ut til å fortjene trygd. Også de som forsøker så godt de kan å delta møter mistro. I en rapport fra Unge Funksjonshemmede publisert denne uken, kommer det fram at 72 prosent av studenter med usynlige funksjonshemminger har avsluttet eller vurdert å avslutte utdanningen på grunn av manglende tilrettelegging.

Les også

Diagnostisert.no

Dette innlegget er publisert på bloggen til Anna Tostrup Worsley, og gjengitt etter avtale med forfatteren.

Hvis du er syk så bør det være synlig, og helst bør du se trist ut også. Fellesskapets voktere vil se at du lider og skammer deg.

Blir ikke frisk av skam

Kanskje dette kommer som en overraskelse, men hets og skam gjør ikke folk friskere. Selv har jeg ikke kunnet finne noe sted i Folketrygdloven der det står at skam eller fornedring er forutsetninger for å ha rett til uføretrygd. Derimot er det strenge medisinske krav som må være oppfylt.

Jeg har selv tatt meg gjennom seks år med universitetsstudier liggende horisontal etter at jeg brakk ryggen i en trafikkulykke da jeg var 21 år gammel.

Arbeidsglede er livsglede, og jeg ønsker ingenting mer enn å være frisk nok til å jobbe. Men når jeg kjempet meg opp av sykesengen og ut av rullestolen hjalp det ikke med utdanning, «stå på vilje», og massiv treningsinnsats. Jeg var fortsatt funksjonshemmet, og det var ikke mulig å fungere i en vanlig jobb. Enn hvor mye jeg måtte ønske det. Jeg har forsøkt å skape min egen tilrettelagte jobb, men fikk beskjed fra NAV at det ikke var mulig. Funksjonshemmede gründere eksisterer ikke i deres regelverk, vi trenes opp til å bli passive i møte med systemet.

Under 10.000 unge uføre

At det er «eksplosjon i antall unge uføre» har ved stadig repetisjon blitt et faktum, derfor ble jeg litt overrasket da jeg undersøkte hvor mange det egentlig dreier seg om.

Ifølge NAVs statistikk var det 9.221 unge under 30 år mottok uføretrygd i 2011. Av dem regnes det at ca 60 prosent er født med store skader, utviklingshemming eller har utviklet svært alvorlig psykisk sykdom i barndommen. Altså er det ca 3.600 mennesker under 30 år som mottar uføretrygd på grunn av annen alvorlig sykdom eller skade. De har gått gjennom en grundig medisinsk vurdering og arbeidssevnen deres er blitt prøvd ut. De er for syke til å jobbe, derfor får de uførestønad.

På den andre siden av aldersskalaen, er det 230.000 mennesker over 50 år som mottar uføretrygd. For den såkalte «dessertgenerasjonen» kan det faktisk lønne seg å «velge» trygd i stedet for å jobbe lenger. De kan selge huset i Norge, som har steget i verdi med over 1.500 prosent siden 70-tallet, ta med seg trygden til Spania, og leve fett i sine gyldne år.

De unge uføre har ikke tjent opp noen trygghet før de ble syke, og mange av dem har lav funksjonsevne, sterke smerter og høye sykdomsutgifter. Hvis de er syke nok lenge nok til å kvalifisere for uføretrygd, får de etter mange års kamp med NAV-systemet en årslønn som tilsvarer halvparten av en gjennomsnittlig norsk årslønn.

Så mitt spørsmål til de som bejubler utspillene til Trond Mohn og Torstein Lerhol er: Hvis barnet eller barnebarnet ditt blir påkjørt på vei til skolen og blir skadet for livet, er det greit at han er sikret en minsteinntekt litt under fattigdomsgrensa?

Eller er det bare «de andre» og «de andres barn» som ikke fortjener å få hjelp når de er syke eller skadet?

Anna Tostrup Worsley er prosjektleder, foredragsholder og skribent med helse, arbeid og livskvalitet som tema. Hun er forfatter av boken «Kronisk» og skriver om helse- og trygdevesenet på bloggen diagnostisert.no.