Aung San Suu Kyis nye rolle

Førstkommende mandag inntar Burmas ledende demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi den plassen i parlamentet hun vant i suppleringsvalget 1. april. Det vil føre henne inn i en helt ny rolle.

Den nye situasjonen innebærer at Suu Kyi og hennes parti må legge frem et bredt politisk program og fremme forslag i parlamentet i tråd med dette. Etter den overveldende seieren ved suppleringsvalget får hun med seg 42 partifeller i denne oppgaven. Likevel er dette kun et lite mindretall i forhold til de mange hundre fra regimet som ble valgt ved det urettferdige nasjonale valget i 2010.

Den store testen på om Burma blir et demokrati får vi derfor ved det neste nasjonale valget i 2015.

Nødvendig samarbeid

Frem til da er det avgjørende at det blir endring i landets grunnlov og valgordning, som i dag sikrer urettferdige privilegier for de militære. Skal dette lykkes, må regjeringen gå inn i et samarbeid med demokratibevegelsen under ledelse av Aung San Suu Kyi, og ikke bruke sitt udemokratisk valgte flertall i parlamentet til å overkjøre hennes parti National League of Democracy (NLD). Det blir spennende å følge denne prosessen fremover. Dette vil vise om regimet nå mener alvor med at det skal utvikles et reelt demokrati, eller om det nå vil bremse opp og bruke Aung Sa Suu Kyis inntreden i parlamentet som en unnskyldning for ikke å ta nye og avgjørende skritt i retning fullt demokrati.

I så måte er det også viktig at alle gjenværende politiske fanger løslates. Det er uenighet om antallet; det verserer tall mellom i underkant av 500 og nesten 1000. Vi får håpe at en videre dialog mellom partene kan frembringe et omforent tall, og at disse blir løslatt.

En annen viktig faktor i den videre utvikling i Burma er regimets forhold til de etniske minoritetene. Som kjent har det i flere tiår foregått en brutal krigføring mot mange av disse gruppene. Gjennom de siste ukene er det inngått våpenhvileavtaler mellom regjeringen og ulike etniske minoritetsgrupper; den siste nå nylig med den viktige Karen National Union. De etniske minoritetene må inkluderes i en fremtidig demokratisk løsning for Burma.

Ris bak speilet

I den nåværende situasjon var det klokt å suspendere sanksjoner mot Burma. Dette er et uttrykk for anerkjennelse til landets ledelse for de viktige steg som er tatt i retning av demokrati. Men ved at sanksjonene suspenderes, og ikke endelig oppheves, sendes et signal om at de kan gjeninnføres dersom utviklingen igjen skulle stagnere eller gå i negativ retning.

Det er nå et større håp enn på mange år om at Burma kan bli et demokrati og innta sin naturlige plass i det internasjonale samfunn. Det fortjener Burmas hardt prøvede folk.