VERDENS NYESTE STAT, Sør-Sudan, risikerer å være i krig på årsdagen for sin selvstendighet. Motparten er Sudan, landet som den unge republikken rev seg løs fra i fjor.
Det var ingen mangel på løfter om fred og forsoning da Sør-Sudan jublet over uavhengigheten 9. juli 2011. Omar al-Bashir, inntil da president for hele landet, var til stede for å understreke at delingen foregikk i vennskapelige former.
Dessverre har det vist seg at gleden var basert på en god porsjon ønsketenkning. Nylig sa den samme Bashir, som fremdeles er president i nord, at han vil sørge for å knekke "insektene" som styrer i sør.
FORVERRINGEN AV NABOFORHOLDET skyldes at mange vanskelige spørsmål ble feid under teppet før delingen. Særlig i sør var det en sterk motvilje mot alt som kunne føre til at uavhengighetsprosessen ble forsinket.
Da skilsmissen mellom de to sudanske statene fant sted i juli, skjedde det uten enighet om hvor den nye grensen skulle trekkes. Dermed var det heller ikke klart hvordan verdifulle naturressurser skulle fordeles. I dette tilfellet vil det si noen av Afrikas viktigste oljeforekomster.
Grovt anslått ble Sør-Sudan sittende med 75 prosent av oljen, mens resten tilfalt de tidligere landsmennene i nord. Imidlertid er det slik at den eneste rørledningen fra oljefeltene går nordover og ender ved Rødehavet. De to naboene er knyttet sammen i et gjensidig avhengighetsforhold.
KONFLIKTEN I GRENSEOMRÅDENE har ført til at oljeproduksjonen nesten har stoppet opp. Samtidig ønsker Sør-Sudan å bygge en alternativ rørledning til Det indiske hav gjennom Kenya. Dette er et omfattende og kostnadskrevende prosjekt som det vil ta mange år å realisere.
Imens prøver Bashir å tjene mest mulig på oljen som blir transportert over det nordlige Sudans territorium. Han står i spissen for en kriserammet stat med sviktende inntekter og tyngende gjeld.
DET ER FORTSATT HÅP om å unngå at konflikten kommer ut av kontroll og utvikler seg til en regulær krig mellom nord og sør. Både Kina og Den afrikanske union forsøker å megle, og FNs sikkerhetsråd følger utviklingen nøye.
Kina har de siste årene investert tungt i Afrika, inkludert Sudan, og merker nå at dette engasjementet også medfører større forpliktelser. Kineserne forsøker å finne en fredelig løsning og sier at de er åpne for et samarbeid med USA.
Den afrikanske union har på sin side gitt partene en frist på tre måneder for å komme frem til en løsning gjennom forhandlinger. De siste meldingene fra konfliktområdet kan tyde på at spenningen er blitt noe mindre. Det gir grunn til forsiktig optimisme.
Mest kommentert siste døgn