Socialdemokraterna i Sverige har samlet seg om Stefan Löfven som midlertidig leder frem til partikongressen i 2013. Midlertidigheten bør helst være av formell karakter. Det hardt rammede partiet med historisk lave meningsmålinger tåler neppe en tredje lederkrise på tre år.
Ledervalget er trygt og dristig på samme tid. Tryggheten ligger i at Löfven er kjent for å virke samlende, og at han har sine politiske ben godt plantet i fagbevegelsen. Dristigheten skyldes hans manglende partipolitiske erfaring, og at han ikke sitter i Riksdagen, og dermed ikke kan profilere sitt parti på Sveriges viktigste politiske arena.
Socialdemokraterna kunne ikke velge fra øverste hylle. Som da valget falt på Håkan Juholt for elleve måneder siden, var det mange som takket nei. Det verste som kunne skje, var at den nye lederen virket provoserende på mange av sine partifeller. Det vil neppe Löfven gjøre. Som mangeårig leder av det svenske metallarbeiderforbundet har han vunnet respekt både i fagbevegelsen og i de deler av partiet som kjenner ham.
Men hans politiske standpunkter er ikke uten videre like samlende som hans person.
Löfven tilhører den delen av svensk LO som var lite begeistret for Socialdemokraternas mislykkede forsøk på å danne et rødgrønt regjeringsalternativ med Miljøpartiet og Vänsterpartiet foran riksdagsvalget i 2010.
Nå blir det for en stor del opp til ham om dette eksperimentet skal gjentas i 2014, eller om partiet da igjen skal søke makt alene.
Kommentarer