Nav-SJEF Joakim Lystad er innkalt til møte hos arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kommende torsdag. Bakgrunnen er at det er påvist alvorlig svikt i sosialhjelpsordningen i en rekke kommuner. Svikten rammer de aller svakeste i vanskeligstilte familier, nemlig barna.
NTB har gjennomgått ferske tilsynsrapporter som fylkesmennene har foretatt i 22 kommuner. I 16 av dem bryter Nav-kontorene lovverket når det tildeles støtte til barnefamilier. Barna blir ikke sett og får ikke den individuelle behandlingen loven sier de har krav på, ifølge fylkesmennene.
De har plukket ut kommuner der det var mistanke om svikt. Det innebærer at undersøkelsen neppe er representativ for landet som helhet, men den svikten som avdekkes, er like fullt fullstendig uakseptabel.
ARBEIDSMINISTEREN ønsker å demonstrere handlekraft når Lystad nå er kalt inn på teppet. Men Regjeringen kan ikke skyve ansvaret for fattigdomsproblemet fra seg ved bare å peke på Nav. De rødgrønne har ikke maktet å snu utviklingen med økende barnefattigdom i et av verdens rikeste land.
I alt 74 000 barn under 18 år lever i familier med vedvarende, lav inntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå som bruker statistikk som bygger på EUs relative fattigdomsmål. Det er 6500 flere enn for syv år siden. Tendensen er tydelig: Norge får færre fattige pensjonister, men flere fattige barnefamilier.
Barnetrygden har vært frosset i mange år, og andre ytelser rettet mot barn, følger heller ikke lønnsutviklingen. Forskningsrapporten "Barnefattigdom i et rikt land" som kom i fjor, dokumenterte at andelen fattige barnefamilier har økt de ti siste årene. Det gjelder også i noen av landets rikeste kommuner, som Bærum.
FOR REGJERINGEN har "arbeidslinjen" vært det viktigste virkemiddelet i kampen mot fattigdom. Å få folk i arbeid har øverste prioritet.
Dette bygger på en tankegang vi støtter opp om. Det skal lønne seg å jobbe. Men samtidig må vi innse at arbeidslinjen kan ha sine begrensninger. Å bekjempe fattigdom må også innebære økt, målrettet innsats for dem som av ulike grunner ikke kommer seg inn i arbeidslivet. Frykten for at stønad virker passiviserende, kan ikke bli en sovepute som fører til at de aller svakeste, barna i fattige familier, blir oversett.
Å VÆRE FATTIG i Norge i 2012 handler for de færreste om å gå sulten eller mangle tak over hodet. Det handler om at barna faller utenfor store deler av alt sosialt liv fordi de foresatte ikke har råd til å betale fritidsaktiviteter, klasseturer eller bursdagsgaver.
Det er sosialt ekskluderende å være fattig. Fattige barn har større sannsynlighet for selv å motta sosialhjelp, falle ut av skolen eller mangle arbeid senere i livet. Å bryte denne onde sirkelen er først og fremst et politisk ansvar.
Mest kommentert siste døgn