Les også Godhetens tyranni
Vi er de «forfjamsede naboene» Nina Witoszek refererer til i sin kronikk 17. februar.
Først vil vi understreke at det er snakk om fire familier som naturlig er naboer på området hvor det polske paret bor. Alle fire familiene har enten yrkeskarrièrer knyttet til arbeid med vanskeligstilte barn eller erfaring som besøkshjem og fosterforeldre. Vi er med andre ord positive til barnevernet og ønsker at dette skal fungere optimalt. Vi er likevel svært frustrerte.
Kort fortalt brukte barnevernet halvannen time på å bestemme seg for å ta barna. Avgjørelsen ble tatt etter en samtale hvor «slangen i paradiset» var tolk. Dette er jo et meget mangelfullt grunnlag, så tre av oss nabofamilier tok uavhengig av hverandre kontakt med barnevernet for å komme med supplerende opplysninger. Alle tre ble avvist! Dette er oppsiktsvekkende, da barnevernet er pålagt å utrede sakene skikkelig og bredt.
Videre hevder barnevernet at tvillingene oppførte seg rart etter omsorgsovertagelsen, men at de hadde rask og positiv utvikling. Dette tar barnevernet som bevis på at barna hadde det ille før, og at omsorgsovertagelsen er riktig. Hadde de tatt imot vår informasjon, hadde de visst at barna fungerte utmerket også før omsorgsovertagelsen. Vi kunne også ha informert om harmoniske forhold og ingen tegn til vold eller uro. Bygd på fakta og våre vitnemål er det altså mer sannsynlig at barna oppførte seg rart dels på grunn av en traumatisk omsorgsovertagelse og dels på grunn av ulik kultur. De tok seg raskt inn fordi de hadde så mye godt med hjemmefra. Den psykiatrisk sakkyndige konkluderte også i denne retning.
Forsvarer egne feil
Oppsummert kan vi si at vi ønsker et godt barnevern, men i denne saken mener vi barnevernet trakk forhastede slutninger. Siden har de brukt tid og ressurser på å forsvare egne feil i saken. Med litt ydmykhet kunne heller de ressursene blitt brukt til barn som trenger hjelpen.
Mest kommentert siste døgn