Krav til bevis. Jeg forsvarer juryordningen fordi jeg mener den alt i alt er den beste garantien for at kravet til bevisene i alvorlige straffesaker, at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, holdes tilstrekkelig høyt. Dessuten er det en god ting at juryens diskusjoner er en del av selve rettsforhandlingene: Det er satt av tid til dette, og juryen bruker den tiden den trenger mens alle andre aktører venter.
Det betyr ikke at juryordningen er uten svakheter. En av dem er at juryen ikke gir noen begrunnelse. Men reelt sett er behovet for begrunnelse etter mitt syn betydelig overdrevet. Detaljerte begrunnelser fra ti forskjellige lagrettemedlemmer kan man uansett ikke kreve.
Klart hva som er omstridt.
Som regel vil det være helt klart, ut fra bevisførselen og det partene argumenterer med, hva som er omstridt i saken: Er det en rimelig mulighet for at tiltalte ikke er drapsmannen, kan man kan se bort fra muligheten av at tiltaltes versjon er riktig når han hevder at et samleie som har funnet sted, var frivillig, osv. De som fulgte NOKAS-saken, hadde neppe vanskeligheter med å forstå hva som lå i juryens nei for en av de tiltalte, og ja for de andre.
Betydningen av Menneskerettsdomstolens avgjørelse i saken Taxquet mot Belgia skal prøves av Høyesterett. Saken har spesielle sider, blant annet ble tiltaltes manglende adgang til å avhøre et anonymt vitne, i kombinasjon med manglende begrunnelse, sett på som et brudd på menneskerettighetene. Uansett ser det nå ut som det politisk sett er en forutsetning for å beholde juryordningen at det innføres en begrunnelsesplikt. Hvis det er politisk vilje til å beholde ordningen, er det mulig å finne en løsning her.
Et forslag.
Jeg har et forslag som det kanskje kan tenkes videre på.
Allerede i dag gis det adskillig begrunnelse i en straffedom etter at juryen har erklært noen skyldig. De tre juridiske dommerne sammen med fire medlemmer av juryen som deltar ved straffutmålingen, skriver i dommen om mengder narkotika, nærmere om hvordan straffbare handlinger er utført osv. Men selve ja-et, at han eller hun har gjort det, gis det ikke noen nærmere begrunnelse rundt.
Det siste kan endres. De fire jurymedlemmene som er med videre, kjenner til overlegningene i juryrommet og vet hvilke momenter som har vært diskutert. Dette kan de gjøre rede for slik at det kan komme med i dommen. Det er ikke meningen at de skal gjøre rede for stemmetall eller hvordan de eller andre konkret har stemt, (tre av dem kan ha stemt nei), men at de refererer hovedtrekkene i diskusjonen i juryen.
Beskrivelse.
Den samlede rett vil da i dommen kunne gi en beskrivelse av hvilke momenter de som har besvart skyldspørsmålet med ja, har lagt vekt på. Dette burde være fullt ut tilstrekkelig. Ti jurymedlemmer kan uansett aldri få gitt en fullstendig begrunnelse som dekker alle nyanser i de forskjelliges syn. Slik redegjørelse kan også gis for de eventuelle nei-svarene som er avgitt. En fordel med dette forslaget er at fagdommernes bistand ikke vil påvirke selve juryens avgjørelse.
Begrunnelsen vil da bli konsentrert om bevisspørsmålene i saken. Begrunnelsen for selve lovbruken, for eksempel hvordan regelen om nødverge skal brukes på det bestemte tilfellet, vil man finne i denne redegjørelsen for bevismomentene i dommen sammenholdt med lagmannens rettsbelæring og selve ja-svaret.
Av hensyn til eventuelle fornærmede og allmennheten ellers, bør helt frifinnende dommer begrunnes på tilsvarende måte. Juryens ordfører pluss tre jurymedlemmer kan trekkes ut til å gi de tre juridiske dommerne nødvendig informasjon til å begrunne den frifinnende dommen.
Demagogisk prakt.
Dette er ikke gjennomtenkt i detalj, og det kan være motforestillinger. Jeg regner med at jurymotstanderne vil komme med mange. Men begrunnelsesargumentet, i all sin demagogiske prakt, bør ikke senke den ordningen vi har med at ti lekfolk uavhengig av fagdommerne tar standpunkt til selve skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. Begrunnelsesproblematikken lar seg løse hvis man setter noe inn på å gjøre det.
Kommentarer