Blått lys for nytt nødsamband

Et felles nasjonalt, digitalt nødnett skal gi oss alle bedre sikkerhet og raskere hjelp når ulykken er ute eller sykdom rammer. Nødnettet skal være utilgjengelig for uvedkommende, og alt skulle være testet ut og evaluert i løpet av 2008.

I 2009 skulle den nasjonale implementeringen starte. Prisen er 3,6 milliarder kroner (2004). Så langt er prosjektet som er underlagt Justisdepartementet, og organisert som et prosjekt i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), i det blå.

Lite er på plass. Ingen kan si når nødnettet både brannvesen, politi og helsevesenet venter på, vil være installert, testet, evaluert og implementert over hele landet.

Knusende dom.

I en evalueringsrapport Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har gjennomført på oppdrag for Justisdepartementet, foreslås 14 punkter for forbedring i prosjektet.

–Måten prosjektet kjøres på har klare forbedringspunkter. Det går blant annet på tydeligheten i mandatet og kommunikasjon mellom de ulike etatene. Forsinkelsen er et alvorlig problem og selve kompleksiteten i prosjektet, representerer stor risiko, sier direktør Hans Christian Holte i DIFI.

Han legger til at når helhetsforståelsen i forhold til de som skal realisere dette er mangelfull så kan interessekonfliktene fort ta overhånd.

Holte konkluderer med at en prosjektorganisasjon er riktig.

–Skal prosjektet lykkes, må prosessen kjøres strammere, tydeligere, og med klarere forventninger, sier Holte.

Sentralt i prosjektet står Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De skal ha ansvaret for innføringen av det nye nødnettet i henholdsvis helsesektoren, politietaten og brannetaten.

Bekymret.

Samtlige er bekymret for forsinkelsene i prosjektet, manglende kommunikasjon, og at det er store problemer fordi det ikke foreligger klare planer for videre fremdrift.

–For vårt vedkommende så håper vi på oppstart i Follo, Østfold, Oslo, Kripos og PST en gang etter sommeren. Det betyr at vi tidligst kan evaluere dette i annet kvartal 2010, sier avdelingsdirektør og prosjektansvarlig Tore Lorentzen i Politidirektoratet.

Samme tidsperspektiv opererer de med på brann og helsesiden. Samtlige påpeker at de tre etatene er helt avhengig av hverandre for å komme videre, og at en grundig evaluering etter de første forsøkene i noen fylker, er helt nødvendig.

Uheldig.

–Vi har forståelse for at prosjektet er forsinket, men vi må ikke gå på flere forsinkelser nå. Alle etatene sitter med utstyr som er i ferd med å gå ut på dato.

–Vi nærmer oss et punkt hvor vi kan komme i en situasjon hvor vi må investere i mellomløsninger. Det er uheldig og kostnadsdrivende, sier direktør Jon Lea i DSB.

Forsinkelsene setter ikke liv og helse i fare, men beredskapen vil bli både bedre og sikrere når det nye systemet er på nett.

Hvor mye forsinkelsene koster, er det ingen som kan si med sikkerhet, men allerede nå er det påløpt millionbeløp for de underliggende etatene, som får skjøvet uforutsette kostnader på flere millioner kroner over på seg.

To år forsinket.

Mest kritisk er helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som har ansvaret for det mest komplekse i hele prosjektet, helsebiten, hvor flere etater som både er statlig og kommunalt eid må finne felles løsninger.

–Vi er minst to år forsinket. Dette er nå svært vanskelig, sier Larsen. Han mener prosjektet mangler tidsplanlegging. Det gjør det mer risikabelt for staten.

–Ansvaret for ulike deler av prosjektet er uklart, sier Larsen.

–Vi kjenner ikke kontrakten med leverandøren. Det at prosjektet gjennom hele prosjektperioden har manglet et styringsdokument som tydelig beskriver hvilket ansvar de ulike aktørene har, har vært en stor mangel, sier Larsen.

Fornøyd.

I Direktoratet for nødkommunikasjon mener man prosjektet er under kontroll og i fint driv.

–Vi har hatt en del utfordringer og det er beklagelig at prosjektet er forsinket. DIF har gjort en bra evaluering hvor de konkluderer med at prosjektet bør fortsette som før, sier kontraktsansvarlig Nina Myre.

Hun påpeker at det er et komplisert og stort prosjekt, og at det er årsaken til forsinkelsene, men mener at kommunikasjonen i prosjektet er god og økonomien under kontroll.

–Det er ingen overskridelser i prosjektet, sier Myren, som ikke kan si når prosjektet vil være ferdigstilt.