Bør voldsdyrking være vernet?

Advarselen mot politisk overvåkning er betimelig. Samtidig er det viktig å holde hodet kaldt.

Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle advarte på Dagsrevyen 22.05 mot politisk overvåkning. Han viste spesielt til de dårlige erfaringene vi har med en overaktiv sikkerhetstjeneste.

Advarselen er betimelig. Sikkerhetstjenesten har tidligere sviktet det norske samfunnet grovt, som dokumentert av Lund-kommisjonen, og de har ikke etterlatt oss noe rom for naivitet. Samtidig er det viktig, akkurat som Stanghelle sa, å holde hodet kaldt:

Det faktum at sikkerhetstjenesten tidligere har sviktet, kan ikke bety at vi permanent skal være avskåret fra å ha en velfungerende sikkerhetstjeneste med et rimelig mandat, så lenge dette er kombinert med inngående demokratisk kontroll.

Lett å omgå

Det er viktig å presisere hva vi har tatt til orde for. Vårt poeng er at sikkerhetstjenesten eksempelvis må kunne registrere personer som det foreligger konkret grunn til å mistenke støtter bruk av voldelige virkemidler.

Hva vi anser som problematisk med dagens standard, er at voldsintensjonen må være nokså eksplisitt uttrykt. Det gjør det ikke minst svært lett for mulige høyreekstreme gjerningsmenn å omgå. Faktum er at voldsforherligelsen kan være indirekte uttrykt og likevel svært tydelig.

Personer som eksempelvis frekventerer websider med en nynazistisk identitet og som selv bruker profilbilder av være seg SS-soldater eller kampklare vikinger, har sluttet seg til et voldsforherligende menneskesyn selv om de skulle være taktiske nok til ikke direkte å agitere for vold. Dette vil i praksis ofte bli kombinert med at man eksempelvis litt abstrakt diskuterer fordelene med en borgerkrig, eller med det som kan kalles «folkemordretorikk» - en retorikk hvor andre mennesker vedvarende betegnes som skadedyr eller sykdommer. Omtaler man grupper av mennesker som «parasitter», ligger meningen ofte implisitt - parasitter bør tross alt utryddes. Det er mulig noen stadig vil mene at dette utgjør «politisk overvåkning». Det som står i sentrum er imidlertid det positive synet på vold som virkemiddel, ikke de omkringliggende politiske synspunktene. Uten voldselementet bør PST åpenbart holde avstand.

PST må ha skjønnsmessig form

Vi har dermed aldri tatt til orde for overvåkning eller registrering av innvandrings- eller islamkritikere, like lite som vi har tatt til orde for overvåkning av venstreradikale. Vårt fokus er de som beveger seg aller lengst ute på ytterfløyene, og som etterlater seg konkrete spor på en fascinasjon for voldelige virkemidler. Vi har heller ikke sagt at alle disse bør registreres, men at PST – innenfor stadig strenge rammer – må ha et visst skjønnsmessig rom.

Stanghelle advarte også mot at økt overvåkning kan skape en falsk trygghet, ettersom terroranslag stadig kan finne sted. Dette oppfatter vi som et litt merkelig argument. At kriminalitet finnes, er knapt et argument for ikke å ha et politi. Det er som å hevde at politiet generelt ikke bør arbeide forebyggende, eksempelvis opp mot gjengmiljøer. Et noe mer inngående og systematisk arbeid for å avdekke mulig høyreekstrem vold, vil faktisk kunne gjøre nettopp det - avdekke høyreekstrem vold. Det skaper konkret trygghet for de menneskene som spares for volden.

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn