Statsminister Vladimir Putin kommer til å vinne presidentvalget i Russland 4. mars. Noe annet er utenkelig, av flere grunner. En av dem er at han selv vil bli president igjen etter et mellomspill på fire år som statsminister. En annen er at han har mektige politiske grupperinger i ryggen, grupperinger som er avhengig av ham som garantist for sine posisjoner. Enn tredje er at det faktisk ikke finnes noen reell motkandidat som de misfornøyde i Russland kan slutte opp om.
Men valgkampen, som Putin forøvrig «ikke har tid til» å delta i, har likevel ikke gått Putins vei. Protestene mot valgfusk og manipulering etter valget på nasjonalforsamling i desember har satt en støkk i makthaverne. Reaksjonene har vært såpass sterke at meningsmålingene tyder på at det kan gå mot to valgomganger. Det liker statsministeren dårlig.
Det ga han også uttrykk for i går, da han først sa at det ikke er noe forferdelig i å ha to omganger, men samtidig la til: En valgrunde nummer to vil kunne føre til en viss destabilisering i Russland.
Dermed spilte han ut sitt trumfkort. Russere flest, både yngre og eldre, husker altfor godt hvordan det er å leve i et ustabilt land. 90-tallets omveltninger spøker i bakhodet. Putin representerte orden i sine år som president fra 2000–2010. Det satte mange pris på. Men Putins orden har også hatt sin pris. Demokratiet har fått lide, korrupsjon og vanstyre har fått bre seg. Det må Putin nå svare for.
Kommentarer