KUNNSKAPSMINISTER Kristin Halvorsen (SV) har nå varslet en full gjennomgang av Kunnskapsløftet. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding neste vår. Meldingen skal danne basis for videreutviklingen av både grunnskolen og videregående opplæring i årene fremover.

Halvorsen har tidligere gjort det klart at hun ikke har noen store reformer på beddingen. Justeringer og korrigeringer, ikke omkalfatrende endringer, har vært hennes hovedparole etter at hun overtok som kunnskapsminister i 2009.

Det har vært klokt at hun på denne måten har lyttet til ropet fra skolen selv om arbeidsro. Vidløftige planer og svakt funderte skolereformer har det vært nok av opp gjennom årene.

At hun nå varsler full gjennomgang av Kunnskapsløftet, behøver ikke innvarsle noe brudd med denne linjen. Reformen er fra 2006, og etter såpass mange år bør en gå systematisk gjennom erfaringene. Det arbeidet Kunnskapsdepartementet nå skal gjøre, bygger på en serie med forskningsrapporter som har evaluert Kunnskapsløftet. Det bør sikre at justeringer blir godt forankret i den faktiske skolehverdagen.

VI REGISTRERER at Halvorsen benytter anledningen til å angripe noen sider ved Kunnskapsløftet, en reform som ble utarbeidet og vedtatt da Kristin Clemet (H) var utdannings- og forskningsminister. Blant annet peker Halvorsen på yrkesfagene.

Problemene for yrkesfagene er godt dokumentert. Skyhøyt frafall og dårlig samsvar mellom elevkvalifikasjoner og lærebedriftenes behov preger bildet. Utfordringene stammer fra tiden før Kunnskapsløftet, men reformen forsterket noen av problemene.

Her er det allerede varslet påkrevde justeringer. Men når det gjelder Kunnskapsløftet mer generelt, bør Halvorsen unngå å gjøre forskjellene mellom Clemets reform og det hun selv står for, større enn de faktisk er.

SELVE BÆREBJELKENE i Kunnskapsløftet, med større læringstrykk, mer vekt på grunnleggende ferdigheter og styrking av læreren som ressursperson og rollemodell, er det nemlig bred enighet om.

De stadige kontroversene mellom Kristin Halvorsen og Oslos skolebyråd Torger Ødegaard kan gi inntrykk av et uoverstigelig gap mellom SV og Høyre i skolepolitikken. Slik er det ikke. Stridighetene skyldes ofte Ødegaards behov for å ri egne kjepphester, som da han gikk hardt ut mot de nye valgfagene i ungdomsskolen mens hans partifeller på Stortinget stemte for.

SV-LEDEREN overtok Kunnskapsdepartementet i håp om å profilere eget parti. Da er det nok et problem at hun i det store og hele administrerer og viderefører forgjengerens skolereform.

Men dette er ikke noe problem for norsk skole. Den tverrpolitiske enigheten om hovedretningen er tvert imot en stor fordel. Og det veier tyngre enn Halvorsens politiske markeringsbehov.