Reduksjon i tvangsbruk mot mennesker med psykiske lidelser har vært prioritert av den ene helseministeren etter den andre. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik engasjerte seg også sterkt for at psykisk syke ikke skulle utsettes for tvang uten at det var helt nødvendig.

Men ord og løfter omsettes ikke til praksis. I en ny rapport fra SINTEF kommer det blant annet frem at:

*Den samlede bruken av tvangsmidler (antall ganger) økte fra 2001 til 2007. Totalt ble tvang brukt overfor mer enn 1200 pasienter i 2007.

*Bruk av belter og remmer har økt i samme periode. Mer enn 4000 ganger i 2007 ble en psykisk syk bundet fast på denne måten. Tilsammen var det rundt 1000 pasienter som ble utsatt for dette, og pasientene har ligget i remmer eller belte i tilsammen 3400 timer.

*Korttidsvirkende legemidler ble i 2007 brukt ved 26 sykehus og seks distriktspsykiatriske sentre overfor til sammen 736 pasienter. Det er 24 prosent flere pasienter enn i 2001.

*Mellom 2001 og 2007 ble bruk av isolering (antall ganger) redusert med 79, mens antall pasienter isolering ble brukt overfor, økte med 106 prosent, til 68 pasienter.

*Holding ble første gang registrert i 2007. Da ble dette brukt ved 22 sykehus og åtte andre døgninstitusjoner innen psykisk helsevern. 82 prosent av vedtakene om holding gjaldt kvinnelige pasienter.

110000 behandlet.

Endringene i pasientsammensetningen ved psykiatriske avdelinger kan være noe av forklaringen.

–Vi har fått flere pasienter med samtidig psykiske lidelser og rusproblemer, i tillegg til mer rusutløste psykoser. Dette er en økende utfordring, sier divisjonsdirektør Ellinor Major i Helsedirektoratet.

Hun legger til at selv om de absolutte tallene viser en økning fra 2001 til 2007 så vet de ikke hvor stor andel av det totale antall pasienter innen psykisk helsevern det blir brukt tvang mot. Det er informasjon som vil komme etter hvert.

Det er anslått at rundt 110000 mottok behandling i det psykiske helsevernet i løpet av ett år.

Vet hva som skal til.

Det er så sørgelig at dette øker. Vi vet jo hva som skal til for å redusere bruken av tvang, sier nestleder i Mental Helse, Torbjørn Garberg.

–Hva er det?

–Det må settes søkelys på problemet, man må vise hvor alvorlig dette problemet er, og man må ta det på alvor, sier Garberg.

Han legger til at mennesker som blir utsatt for tvang kan få alvorlige ettervirkninger.

–Mest alvorlig er det at de kan miste tillitten til behandlingsapparatet, sier Garberg.

–Tvang er vel nødvendig også?

–Ja, det er klart når folk er til fare for seg selv eller andre, men det brukes altfor mye, sier Garberg. Også Major mener tvang kan være helt nødvendig.

–Tvang kan oppleves som et alvorlig inngrepen for dem som utsettes for det, men samtidig er det slik at mange pasienter og pårørende er takknemlige for at det blir brukt tvang fordi det reddet livet deres i en kritisk situasjon, sier Major.

Store forskjeller.

Det er forskjeller mellom sykehusene i bruk av tvang mot pasientene. Mest tvang i forhold til antall opphold er det ved Sørlandet sykehus, Haugesund sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo og ved Akershus universitetssykehus. Minst bruk av tvang er det ved Sykehuset Namsos, Nordlandsykehuset og Valen sykehus.

Hvorfor forskjellene er så store, har ekspertene ingen sikker forklaring på.

Major tror det kan ha noe med kulturforskjeller mellom sykehusene, og man må bruke forskjellene konstruktivt for å redusere bruk av tvangsmidler.

–Vi tror ikke det er realistisk at all bruk av tvangsmidler vil opphøre, men vi mener det er mulig å redusere omfanget og iverksette tiltak for å sikre at tvang blir utøvd på en så skånsom måte som mulig, sier Major.

Opplæring av ansatte.

Hun mener det er mye å vinne på å jobbe med å øke kunnskapen og bevisstheten blant de ansatte når det gjelder å ta i bruk handlingsalternativer til tvang.

–Mental Helse mener det bør iverksettes betydelig satsing både på tvangsreduserende arbeid på alle nivå, og det må satses betydelig mer midler på forskning på feltet, sier Garberg.