• Den kanskje mest fascinerende illustrasjonen av den androgyne barnemoten, er barnebildet av den tidligere amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt fra 1884, skriver Siri Eritsland.

    FOTO: Smithsonian museum

Da småguttene gikk i kjoler

På begynnelsen av 1900-tallet gikk babyer i kjoler, og rosa var en guttefarge. Hva skjedde?

Når Jørgen Lorentzen sier til Aftenposten at det ikke er så farlig om smågutter går i kjole, får han 900 kommentarer av folk som ber ham gå å ta på seg kjole selv. Spørsmålet om kjønnsdeling av småbarn er hyperpolitisert. Rosa til jenter og lyseblått til gutter.

Folk som argumenterer imot, blir gjerne tolket som radikale. Egentlig kan man nesten si at det er motsatt. Kjønnsdeling av småbarn er faktisk et moderne konsept.

Pyntelig president

Historikeren Jo Paoletti skriver i boken Pink and Blue: Telling the Girls From the Boys in America om hvordan behovet for å skille jentebabyer fra guttebabyer er et moderne, vestlig fenomen som oppsto en gang i etterkrigstiden.

På 1800-tallet ble faktisk de fleste babyer kledd i hvite kjoler. Det var den mest praktiske og mest logiske løsningen. Kjoler kunne løftes opp for bleieskift, og hvitt kunne blekes når det ble nødvendig.

Les også

Under arbeid

Denne teksten er skrevet på bloggen Under arbeid, og gjengitt i Aftenposten etter avtale med forfatterne. Les bloggen her.

Den kanskje mest fascinerende illustrasjonen av den androgyne barnemoten, er barnebildet av den tidligere amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt fra 1884. På bildet sitter tre år gamle Roosevelt og poserer pyntelig i en hvit blondekjole, mens en hvit fjærhatt hviler i fanget hans. Med alle stereotyper i behold, kan jeg si at det kanskje ikke akkurat er gitt fra bildet at denne mannen skulle lede USA gjennom andre verdenskrig noen tiår senere.

Upassende kjønnsinndeling

Ifølge et intervju som The Atlantic gjorde med Paoletti, begynte foreldre i første omgang å bruke rosa og lyseblått for å skille barn fra voksne. Pasteller var ungdommens farger, men det hadde fremdeles lite med kjønn å gjøre. Faktisk ble det sett på som upassende å dele små barn inn etter kjønn. Det ville, ifølge Poletti, frata dem deres ”aseksuelle uskyld”.

Inn mot første verdenskrig ble fargekoder mer vanlig. Det gikk likevel lang tid før populærkulturen ble enig med seg selv i hvilken farge som tilhørte hvilket kjønn.

Japanske kamikazefly var dekorert med rosa blomster, og litteraturens helteskikkelser som karakterene i The Great Gatsby ble kledd opp i fargen.

Macy’s argumenterte for at lyseblå var mildere mot øyet og derfor mer passende for jenter

Hvorfor rosa etterhvert skulle ende opp med å bli jentenes farge, fremstår som relativt tilfeldig. Paoletti peker på betydningen av at ulike amerikanske varehus gikk inn for ulike farger for gutter og jenter. Macy’s argumenterte for at lyseblå var mildere mot øyet og derfor mer passende for jenter, men de fleste konvergerte etter hvert mot dagens ordning.

På 1940-tallet hadde fargekodene begynt å etablere seg. Rosa ble for alvor jentefargen. Gjennom 1950-tallet ble det viktig å kle seg i klær som var spesifikke både for alder og kjønn, og unge jenter ble glade i rosa. 50-tallet har i ettertid blitt kjent som konformitetens tiår – et tiår da kjønnsrollene festet seg. Den berømte feministen Betty Freidan har kaldt det “the setbacks of the 50′s”.

Ultrafeminint på 90-tallet

70-tallets kvinnebevegelse gjorde opprør mot fargekodene, og det ble mer turtlenecks og mindre rosa. Teorien var at kvinner ble lurt inn i underlegne roller gjennom klesdrakten. Paoletti sier til The Daily Mail at holdningen var at hvis kvinnene  kledde opp døtrene sine mer som gutter og mindre som “frilly little girls”, så ville de ha flere muligheter og føle seg friere til å være aktive.

Den rosa pendelen svingte tilbake på 80- og 90-tallet. Pasteller inntok for alvor barnerom og ungdomsserier som Beverly Hills og Melerose Place. 90-tallets mote var på mange måter ultrafeminin. Som barn av 90-tallet, har jeg minner om å drømme intenst om å få langt, flagrende hår (helst ned til rumpa).

Vår generasjon unge jenter begynte etterhvert å ta rosafargen tilbake som en slags symbolsak. Rosa ble på mange måter rehabilitert i kvinnekampens navn. Det viktigste symbolet ble det rosa båndet for kampen mot brystkreft, men rosa ble også en slags uniform for 90- og 2000-tallets “girl power”-bevegelse, med Spice Girls marsjerende i front. I dag ser vi sprintstjernen Shelly-Ann Fraiser Pryce i friidretts-VM i med flammende rosa hår. Femininitet og styrke er ikke lenger motsetninger, men selvforsterkende komponenter.

Femininitet og styrke er ikke lenger motsetninger, men selvforsterkende komponenter

Så er det da positivt eller negativt at vi kler oss selv og barna våre i ulike farger og plagg for å fremheve femininitet og maskulinitet? Kanskje det ikke er så nøye? Foreldre som kler babyene sine opp i rosa eller blått, har ikke lagt evige bånd på hvilken person babyen er nødt til å bli. Men det er heller ikke noe radikalt i å la være.


 

Les også:

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Spørsmålet om kjønnsdeling av småbarn er hyperpolitisert. Rosa til jenter og lyseblått til gutter, skriver Siri Eritsland. FOTO: NTB Scanpix

Mest lest meninger

Hun reiste helt alene til Syden og testet ekstremversjonen av ensomhet

Ensomhet er en leveform som må få oppmerksomhet og beherskes, skriver Johanne Magnus.

Guds utvalgte folk

ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer