Den 10. juli 1920 red den danske kongen Christian X over den dansk-tyske grensen og inn i Nord-Slesvig. Som en følge av folkeavstemningen samme året kunne kong Christian, forøvrig bror av vår egen Haakon VII, legge nytt land under den danske kronen.
Folkeavstemningen året etter Versailles-freden i 1919 markerer avslutningen av den århundrelange kampen mellom Danmark og Tyskland om landskapet som i dansk historie går under navnet Hertugdømmerne. De to landskapene Schleswig og Holstein lå i grenselandet mellom det skandinaviske og det tyske språkområdet. Så lenge fyrstenes absolutte makt rådet, hadde innbyggerne lite de skulle ha sagt om hvor de hørte hjemme. Da nasjonalismen ble en sterk politisk kraft på 1800-tallet, endret dette seg dramatisk.
Ikke klare grenser
Problemet med spesielt Schleswig, eller Slesvig som det skrives på dansk, var at befolkninger med ulikt språk og ulik nasjonalitet bodde om hverandre. Å trekke klare grenser mellom språk- og kulturområdene viste seg å være umulig, her som mange andre steder i Europa. Da man fastla den nye dansk-tyske grensen i 1920, havnet endel tysktalende nord for grensen, mens mange dansktalende havnet i sør. Det er dette danske mindretallet som ved valget i Schleswig-Holstein for en drøy uke siden valgte inn fire representanter i landdagen, det lokale parlamentet, og sannsynligvis kommer inn i den lokale regjeringen sammen med sosialdemokratene og De grønne.
For første gang får man altså en såkalt dansk minister i en tysk delstat. Tyske massemedier slår fast at det dermed skrives et lite stykke historie.
Normalt skulle ikke representantene for danskenes parti, Südschleswigsche Wählerverband, eller på dansk Sydslesvigsk Vælgerforening, forkortet SSW, ha kommet inn i landdagen i det hele tatt.
SSW falt allerede på begynnelsen av 1950-tallet under sperregrensen på 5 prosent, en sperre som ble lagt inn i den vesttyske forfatningen for å forhindre at kaoset fra Weimar-republikkens tid gjentok seg. Men for SSW ble det gjort et unntak, ettersom partiet representerte en av Tysklands i alt fire nasjonale minoriteter.
At unntaket ikke var populært i alle leirer, ble klart da den legendariske CSU-sjefen Franz Josef Strauss kom med et utbrudd: - Skal dansker regjere Tyskland? spurte den bayerske landsfaderen retorisk.
Nå har det aldri vært snakk om at det danske mindretallet skulle overta noe annet en noen bygder i Sør-Schleswig og noen gatestubber i Flensburg, hovedstaden i det danske Tyskland. Mange ganger har det dessuten sett riktig mørkt ut for SSW. Lenge var partiet representert med en enslig representant i landdagen i Kiel, og gjennom 1970-tallet klarte ikke SSW å samle oppslutning fra mer enn omkring halvannen prosent av velgerne i delstaten.
Ingen enkel oppskrift
På mirakuløst vist har denne oppslutningen økt de siste årene. I år 2000 steg oppslutningen til over 4 prosent, og ved landdagsvalget den 6. mai var det ikke mindre enn 4,6 prosent som stemte på partiet til det danske mindretallet.
Det er ingen enkel oppskrift på den danske suksessen i Tyskland. Noe av årsaken er kanskje at endel tyskere, også uten dansk bakgrunn, mener at det å være skandinav, det er tross alt ikke så aller verst.
Mest kommentert siste døgn